Pinkerton – Weezer – de fuzzer!
Etter gjennombruddet bandet fikk med hit-singelen Buddy Holly for et par år siden, har denne gjengen benyttet tiden til forberedelser av dette nye albumet, som omsider er på markedet! Albumet er i første omgang fattig på spilletid med sine knappe 35 minutter, mens materialet ellers er av klasse. Buddy Holly (låten, altså) har tydeligvis vært oppskriften for hvordan det nye albumet skal låte.
Weezer klamrer seg godt til fuzz-lyden, og kler den i grunnen ganske godt! Her finnes få klare hitlåter, men enkelte skiller seg ut, som den nye singelen The Good Life som må være noe av det beste dette bandet noengang har gjort! Den har alt som skal til, både av kraft og energi! Likheten med ny-punkere som Green Day og Offspring er samtidig gjeldene på dette sporet, og det skulle ikke forundre meg om nettopp denne låten vil bli det springbrettet Weezer trenger for å etablere seg på salgslistene her i landet.
Videre er denne gjengen både sjarmerende og spennende også på den forrige singelen som er med; El Scorcho – hvor de bl.a. refererer til nevnte Green Day med en lett undertone av ironi! Humor ser i det hele tatt ut til å være et viktig virkemiddel i Weezer’s tekster og arrangementer, selv på steder som tilsynelatende kan virke mer alvorlige, som i åpningssporet Tired Of Sex og den påfølgende låten Getchoo. Arrangementene er videre jevnt over friske og ideelle for låtene, som kles inn i velstøpte former.
Bandets profil er i ferd med å stabiliseres, og de har etterhvert etablert seg som en gjeng du kan regne med å høre mer fra. Pinkerton er ihvertfall en plate som svinger der den skal!
