Scroll To Top

The Closer You Get – Spenstig oppfølger fra Six By Seven

Plater 17. november 2000
Artister: Sjangre:
Karakter

Oppfølgeren har fått tittelen The Closer You Get, og er produsert av Ric Peet og John Leckie. Sistnevnte har tidligere blant annet jobbet med The Stone Roses og har Radioheads The Bends på samvittigheten.

Vokalist Chris Olley har uttalt at gruppen har forsøkt å lage et album som har ståsted en plass mellom Sex Pistols’ Never Mind The Bollocks og R.E.M.s Life’s Rich Pageant. Det er ikke så veldig vanskelig å skjønne hva han mener, men det er på sin plass å legge til at Pumpkins, Stone Roses og Radiohead samtidig spøker i bakgrunnen på denne produksjonen. At Six By Sevens nye album har visse likhetstrekk med det som er nevnt, trenger likevel ikke bety at det endelige resultatet ikke er originalt nok. Dette er nemlig en plate som står tilbake som et solid produkt med et luftig lydbilde og med en ditto pompøs produksjon. Etter noen runder i CD-spilleren er det faktisk stor fare for å bli fullstendig hekta på materialet Olley & co. serverer på The Closer You Get.

Six By Sevens punk anno år 2000 føles umiddelbart på kroppen idet plata åpner med den svulstige Eat Junk Become Junk. Man skjønner umiddelbart at musikerne har nære røtter knyttet til opprørerne som skapte punken på slutten av 70-tallet. Når man så tar i betraktning låttitler som Sawn Off Metallica T-Shirt, Ten Places To Die og My Life Is An Accident skjønner man samtidig at de fem britene også har noe på hjertet. Singelsporet Ten Places To Die er et spor som begynner som en alternativ ballade, og som etterhvert bygger seg opp til et klimaks av spenstig gitarrock krydret med munnharpe(!) kombinert med heftige bass- og trommesekvenser. Veldig tøft med andre ord! Videre viser Six By Seven mer krefter i New Year, før de på One Easy Ship Away og på den litt Creep-aktige My Life Is An Accident gir lytteren en sjanse til å trekke pusten før de igjen setter himmel og jord i bevegelse på Don’t Wanna Stop. For dette kan karakteriseres som Iggy Pop i front-mot-frontkollisjon med Supergrass! Det skal nesten ikke være nødvendig å nevne at det er minst like tøft som nevnt tidligere når de fortsetter i samme stil på Slab Square!

Platas fire siste spor skiller seg markant fra de åtte første, og viser at Six By Seven har flere strenger å spille på. En årsak til dette kan være at det her brytes med punkstemplet som har preget plata hittil. Sporene nærmer seg et lydbilde som kan minne om ting som Stone Roses eller Primal Scream har syslet med i sine mest minnerike produksjoner. Eksperimententering med et småpsykedelisk og tildels elektronisk lydbilde samkjører albumets fire siste spor til en verdig finale på et allerede overbevisende andrealbum fra Six By Seven. Overnight Success som en av disse låtene heter kan gi bandet akkurat det, dersom verden er rettferdig.

Med The Closer You Get synes Six By Seven å kunne bli en av de sterkeste utfordrerne til å bli det «neste» Radiohead, om du skjønner hvor jeg vil. Uten sammenligning forøvrig! Gitarbasert rock har i en tid nå hatt en lei tendens til å miste grepet. Da er det godt at det finnes aktører som Six By Seven, som tydeligvis vet hva som skal til for at vi ikke kan begrave rocken riktig ennå…

Om skribenten

kommentarer