Scroll To Top

Let It Come Down – Storslått og monumentalt

Plater 21. januar 2001
Karakter

For to år siden ble musikkfans verden over invitert inn i konsertsalen og kunne nyte tilstedeværelse gjennom konsertplata Live At The Royal Albert Hall. Let It Come Down fullfører på et vis Pierces ide om å gjennomføre et helt orkestralt album på skikkelig vis, og han har denne gang benyttet Abbey Road- og Air studioene i London, hvor alt fra komposisjoner og produksjon er tilrettelagt for en mer fullendt konstruksjon. Resultatet er et mildt sagt storslagent album som fremhever Spiritualizeds musikk og gjør den om til en slags moderne rockopera tilpasset det nye århundret.

Det er beundringsverdig hvordan Pierce & co.må ha bearbeidet låtene sine for å kunne nå sitt mål. Det ligger utvilsomt mye arbeid bak det å sette sammen hvert enkelt arrangement, slik at et helt orkester passer inn i sammenhengen uten at resultatet blir overfladisk eller fremstår som for pretensiøst. I seg selv er bragden intet mindre enn et puslespill hvor dyp konsentrasjon må tilegnes for at alle bitene faller på rett plass. Og når noen først velger å lage sin musikk på denne måten, er det slettes ikke unaturlig at det nettopp er Jason Pierce og hans Spiritualized som makter å gjennomføre oppgaven og komme i land med æren i behold. Det finnes nok av eksempler på at formatet ikke fungerer særlig tilfredsstillende. Ihvertfall har vi ikke sett mye av dette siden syttitallets dinosaurer på feltet kombinerte rockbesetnmingen med filharmonisk orkester, og herjet hitlistene med sin symfoniske rock (Electric Light Orchestra, The Who, Deep Purple, med flere). Pierce har som kjent sparket de opprinnelige musikerne som bisto ham i Spiritualized, men navnet er beholdt.

Let It Come Down består ellers av nye komposisjoner, med unntak av sistesporet som er en litt forsåvidt unødvendig nyinnspilling av Spaceman 3-låten (Pierces forrige band, red.anm.) Lord Can You Hear Me. Singelen Stop Your Crying er bare ett av flere høydepunkter på plata, som ellers inneholder mange enkeltspor som skiller seg ut og står stødig på egne ben: Do It All Over Again, I Didn’t Mean To Hurt You og Won’t Get To Heaven (The State I’m In) er alle eksempler på låter som også kan kle singelformatet godt. Alt i alt er Let It Come Down et pretensiøst, men velskapt verk som setter standard for hvordan moderne popmusikk kan gjennomføres på egnet vis uten bruk av for mange tekniske hjelpemidler.

Om skribenten

kommentarer