Scroll To Top

Steal This Album! – Høstens beste metalalbum

Plater 22. januar 2002
Artister: Sjangre: ,
Karakter

Inspirert av alt fra Primus og Faith No More via åttitalls heavy metal til armenske folketoner, besto Toxicity av en serie låter som mildt sagt kom som et friskt pust inn i en da gørrkjedelig genre. Steal This Album! er ikke et helt nytt album i ordets rette forstand, men en samling låter som ikke ble med på Toxicity. Låtene er spilt inn på nytt med Rick Rubin bak spakene. Men tro likevel ikke i et sekund en gang at System Of A Down byr på B-materiale.

Her får vi en pakke låter som holder like høy standard som forrige album. Disse er bare hardere, tøffere og kanskje ikke fullt så klare for radiospilling. Visst var noe av hemmeligheten bak fjorårets suksess kombinasjonen av syke harde sanger som hadde allsangvennlige refreng. Men noe av kjernen i System Of A Down er opprøret. En politisk bevissthet og en vilje til si kraftig i fra. Og det kommer godt fram denne gangen.

De L.A.-baserte gutta er fortsatt spik spenna gærne, mens musikken som vanlig virker å være laget ut fra kaosteorien. Tilsynelatende. Et par rundganger i spilleren lager system i kaoset, og en rekke sterke låter trer fram som perler på ei snor. Med Serj Tankan i spissen sprenger de Gamle-Erik sjøl i filler, og står ellers frem som langt mere pønka og mindre følsomme enn før.

Det er knapt et band på kloden som kan matche System Of A Downs mildt innovative, sanseløse, ekstremt godt spilte kompromissløse og ville musikk. Men det hjelper selvsagt ikke med alle disse kvalitetene hvis du ikke klarer å komme opp med sanger som holder mål. Og akkurat det gjør naturligvis dette bandet.

På grunn av sin musikkforståelse makter de å skape rom og dynamikk i musikken sin, samtidig som hver låt har sine helt egne hooks. Det kan være et genialt riff eller en melodisk kuriositet. Uansett skinner musikernes bunnsolide kvalitet til en hver tid i gjennom.

System Of A Down er et av få nu-metal band som kan kalles nettopp det, sett ut fra at de faktisk bedriver nyskaping av metallen. Og bandet fortsetter å overbevise også denne gangen. Steal This Album! er kanskje ikke det beste stedet å begynne om du aldri har hørt dem tidligere. Da er det kankje bedre å starte med Toxicity.

Men for alle andre er dette tilsynelatende oppsopet av materiale milevis bedre enn det meste som gis ut av dagens artister som trykker litt hardere på fuzzpedalen. Og for den saks skyld de som befinner seg blant de aller fleste nåværende millionselgende artister også. Med litt hell og lykke på veien vil System Of A Down i fremtiden sannsynligvis ha oppnådd noe av den samme statusen og kredibiliteten som Metallica fikk for sine album på åttitallet.

System Of A Down er det beste beviset på at man ikke trenger å gjøre som alle andre for å oppnå både kvalitet og høye salgstall. Vi snakker kort og godt om høstens beste metalalbum.

Det kan være verdt å nevne at plata kommer i fire «limited edition»-utgaver, med fire forskjellige labels på CD-platene. Hver enkelt designet av et av medlemmene i bandet. Metal up your ass!!!

Om skribenten

Frode Jørum

Skrev min første anmeldelse for Panorama i 1999 og har siden holdt det gående. Svak for den gode melodi og fengende gitarriff. I spekteret mellom metal og gitarpop er der jeg trives best, men hører gjerne på både jazz og hiphop. Singer-songwriters kjeder meg stort sett. Bachelor i kulturarbeid og stort sett jobbet innenfor kultur. Jobber til daglig som kommunikasjonsmedarbeider på NTNU. Har vært vokalist i det ganske ambisjonsløse hardrockbandet Rebolt. Fotograferer også en del og har et bra arkiv med konsertfoto. Hevder ikke å vite bedre enn deg. Følg meg på Spotify: http://open.spotify.com/user/rawky Last.fm: http://www.last.fm/user/rawky/

kommentarer