Scroll To Top

B.A.S.I.C. – Kjølig robot-elektronika

Plater 14. april 2003
Artister:
Karakter

Alpinestars er en londonbasert duo, bestående av Glyn Thomas og Richard Woolanger. Gruppen er i disse dager klar med en ny langspiller – White Noise. B.A.S.I.C. (Beginner’s All-Purpose Symbolic Instruction Code) er opprinnelig gruppens debutskive, og kom første gang i 2000. Og blir nå altså gjenutgitt i anledning det nye albumet. Gruppen gjorde i kjølevannet av B.A.S.I.C. utgivelsen en serie oppvarmingsjobber for bllan annet Death In Vegas, Badly Drawn Boy og Saint Etienne på deres respektive turneer.

Hvis man skal plassere dette inn i en musikalsk bås, vil det være riktig å bruke merkelappen melodiøs robot-elektronika på det. Stemningsmessig er dette forholdsvis kjølig, og det ligger et tykt lag med synth og elektrolyder over lydbildet. Låtene lunter for det mest av gårde i et halv høyt tempo, uten at det svinger skikkelig i rytmefoten underveis. Selv om det er et og annet spor med vokal her, er det instrumentalbidragene som er i flertall.

Det er god lyd på denne platen, og låtene som er med er stilrene. Til tross for at musikerne har funnet et egenartet sound, er det ikke helt problemfritt at det hele låter litt for statisk. For det er ikke dermed sagt at det er spesielt spennende. Det blir derimot til at man venter på at det skal komme låter som løfter låtmaterialet opp et par hakk. Sannheten er at Alpinestars ikke helt kommer seg der de bør være. Eller, enklere sagt; det beste bidraget kommer altfor sent.

Først på siste sporet Complete Control makter Alpinestars å grave frem et tema som virkelig fenger en beataholiker som undertegnede. Her bygges det opp en solid progresjon utover, hvilket igjen fører til at resultatet blir interessant å høre på. Det at låta er bygget opp av flere lydlag gjør videre at den må høres flere ganger før man legger merke til de finurlige overgangene som dukker opp underveis. Der hvor flere av de andre låtene på albumet gjentar seg selv, utviser gutta på dette sporet at de kan gjøre det veldig spennende hvis de bare vil det nok.

B.A.S.I.C. er alt i alt en underholdende album, men temaene går litt for ofte i stå. Det finnes ingen direkte dårlige spor her, men en snau time med elektroniske synthbeats kan bli litt vel i overkant monotont. Men har du lyst på en bra, og ikke så avskrekkende komplisert elektronikaskive, er dette en anbefaling verdt så god som noen

Om skribenten

Andreas Haslegaard

kommentarer