Scroll To Top

Ole Staveteig Plays Jimi Hendrix – Strålende håndverk

Plater 24. september 2003
Artister: Sjangre: ,
Karakter

Det åpner med fuzzpedaler og full vreng i det Ole Staveteig leder sine gutter inn i en hardtslående versjon av Voodoo Chile (Slight Return). Det hyler og slår og bandet leverer en ektefølt og humørfylt stil i fin tråd med det en smilende Hendrix kunne levert. Det låter sterkt av det hele og det er kanskje denne nerven som er platas sterkeste våpen.

Måten bandet tolker de originale tapningene på er vågale og lekne. De tenker sjelden på å blåkopiere det Jimi gjorde mot slutten av sekstitallet. I stedet kjører de alt kildematerialet gjennom sine egne fingre og det som kommer ut av anlegget er både nært opp til og fjernt fra det gitaresset selv gjorde.

Et eksempel på det første er Purple Haze; Staveteig stemmer seg opp mot Jimi mens bandet slamrer løs på beste bluesmanér. Selv om musikerne ikke gjør for mye for å kopiere detaljene til originalsporene (de er snarere inspirert av musikken) får de frem den hungeren som gjorde Hendrix til den karakteren han alltid vil være i rockhistorien.

På den annen side våger de også å leke med musikken de har som basis. Karen Jo Fields stemmer deilig i på Castles Made Of Sand, mens bandet ligger drivende i en varm døs bak henne. Like etterpå dukker en lavthviskende Ole Paus opp på Hei Jo. Dette kunne fort gått galt, men Paus har den nødvendige tyngde til å tolke de fleste, mens musikerne lemper på med elektrisitet og trøkk når det trengs.

Det er sjelden det inspirerte materialet overgår sine kilder; ei heller her. Jimi Hendrix er vel kanskje ikke den letteste å overgå, noe Staveteig selv nok er smertelig klar over. Likevel har han levert en strålende rockplate som strømmer over av fine tolkninger av legendariske materiale. Nye dirigenter og orkestre griper tak i de klassiske perlene for å gi dem mest mulig liv. Ved å gi ut Ole Staveteig Plays Jimi Hendrix har Staveteig klart å flytte populærmusikkens kanoner (Hendrix, Lennon, Presley, med flere) nærmere de klassiske mestrene. Kanskje man etter hvert også får satt mer fokus på pomusikkens kulturhistorie?

Uansett, dette albumet er en strålende sjanse til å bli kjent med en av verdens største låtskrivere. Spell høyt!

Om skribenten

kommentarer