Cheers – Brukbart fra Eminem-kompis

Obie Trice har fått den noe utakknemlige oppgaven å være nummer to ut fra plateselskapet Shady Records, og rekker så vidt 50 Cent til knærne. Ikke det at 50 er så veldig spennende han heller, men litt mer tæl må han tilskrives. Dette selvfølgelig uavhengig av hvor lite nytt han tilfører hip hopen som sjanger.

Cheers er en plate for det meste produsert av Eminem, noe som merkes godt. Han har ikke vært så lenge i produksjonsgamet, men begynner allerede å kjøre seg fast i sin egen sound. Selv om den fungere sånn halvveis til bra på hans plater, betyr ikke det at det er en retning som bør overføres til så mange flere artister.

Det er det som er problemet med denne platen slik undertegnede ser det. Det blir for likt Mr. Superpopstjerne sitt eget materiale. Beats som Eminem lirer av seg her er, med få unntak, riktig så tørre. Noe som gjør at det blir for stor fokus på Obie Trice sine prestasjoner på mikken. Og for å kunne utjevne den skjevheten som oppstår etter produksjonsbiten, kreves det en MC av skikklig kaliber. Og akkurat det er ikke Obie Trice akkurat nå.

Ikke det at han er så veldig dårlig. Han bare skiller seg ikke ut, og klarer ikke å overbevise med sine lyrismeforsøk. Man sitter med den følelsen at man har hørt dette opp til flere ganger før, og det blir med det for lite utfordrende å høre på.

Det som redder denne platen opp til en grei karakter er at Dr. Dre, ved flere anledninger, leverer vasse beats til folket. Det virker som om han alltid har en viss fornemmelse av hva som kommer til bli hørendes bra ut, og derfor på mystisk vis, klarer å unngå gjenta seg selv for mye. Singelbangeren Shit Hits The Fan viser akkurat dette. Tett!

Denne platen er tøff nok, og et kjøp kan absolutt rettferdiggjøres. Men det føles litt som at det er mer et sideprosjekt fra Eminem, enn en ren solodebut signert Obie Trice.