Scroll To Top

Payable On Death – Flåsete og overdådig nu-metal

Plater 22. desember 2003
Artister: Sjangre: ,
Karakter

P.O.D., med vokalist Sonny i spissen, gir ut hardtslående nu-metal med mål om å frelse en ond, likegyldig verden fra den evige undergang. Payable On Death er spekket med kristne symboler og referanser, uten at det nødvendigvis skulle ende i et svakt resultat. Problemet er at platen føyer seg inn i den amerikanske tradisjonen der man gjerne pøser på med overdådige bilder og symboler, slik at lytteren ikke skal være i tvil om hva man ønsker å formidle.

Men det er det musikalske som skal stå i sentrum, selv om man kan begynne å lure med dette bandet. For særlig spennende er det ikke. Åpningslåten Wildfire, starter med et tradisjonelt riff, som absolutt bringer tankene over på god metal, og kunne nok vært starten på noe bra, men oppskriften de bruker her er den samme som går igjen i alle låtene; store mengder trommefil- og guitarfills oppå standard komp. De vil sikkert noe, men det forsvinner i musikalsk overdådighet.

Execute the Sounds legger vokalist Sonny seg til en grusom jamaicalignende aksent, noe som blir tåpelig og lite flatterende. Det samme gjør han på Freedom Fighters, også der med et lite vellykket resultat. Etter å ha latt platen ligge i spilleren flere runder, har jeg vanskelig for å finne lyspunkter blant de 13 låtene som fyller Payable On Death. Men en låt hever seg litt i forhold til resten, Asthma, grunnet sitt intense riff, og stemningsfulle tekst.

Den vil nok ikke stå igjen som en revolusjonerende låt i metalhistorien, men den har sine kvaliteter. Også Eternal er brukendes til å lytte til. Dette er den eneste instrumentallåten på platen, og viser nok at P.O.D. kan hvis de vil og ikke blir for mye hengt opp i det tekstlige. Det er for øvrig den eneste låten som ikke kan settes i båsen nu-metal.

Den siste låten på platen (som blir kalt bonus track) er Sleeping Awake, hentet fra The Matrix Reloaded: The Album, en låt som ikke bidrar til særlig mer å skrive om, enn det som allerede er skrevet. Den føyer seg inn i rekken av intetsigende, kjedelige P.O.D. låter.

Skal dette bandet bli noe mer, må de forlate den totalt oppbrukte låtoppskriften de bruker her. Det er sikkert fans der ute som vil synes bedre om denne platen enn det jeg har gjort, så for all del nyt det. Men til dere som er litt nysgjerrig på dette bandet, hør gjennom platen før du kjøper den, og beveg gjerne øynene over på andre, mer spennende artister.

Om skribenten

kommentarer