Scroll To Top

La Maison De Mon Rêve – Forunderlig sært og elegant

Plater 19. mai 2004
Karakter

De to jentene som utgjør CocoRosie er søstrene Bianca og Sierra Cassady, opprinnelig fra Brooklyn. Bianca har skrevet sanger siden barndommen, mens Sierra har bakgrunn innen opera.

Før dette debutalbumet har de ikke samarbeidet på det musikalske plan, og hadde før et tilfeldig møte i Paris ikke hatt kontakt med hverandre på lang tid. Det resulterte i at de delte en leilighet og tok fatt på arbeidet med albumet, som opprinnelig ble sluppet i mars. La Maison De Mon Rêve betyr noe sånt som “drømmehus” i oversatt betydning, noe som ellers kan være en slags beskrivelse for hva dette går i også rent musikalsk.

For La Maison De Mon Rêve er bygget på et drømmeaktig lydbilde. Det hele er satt sammen i et nakent, enkelt og ikke minst skranglete format som høres ut som om det er spilt inn på kjøkkenet hjemme hos søstrene. Hele tiden med jentenes originale sangteknikk i bunn. Stemmene deres utfyller hverandre på et snedig vis og gir dem en signatur som de er ganske så alene om. Det går ikke akkurat unna i ekspressfart her, men CocoRosie trekker derimot lytteren med seg inn i sitt snodige musikalske drømmeunivers.

Låttitler som Jesus Loves Me og Good Friday avslører at jentene har et visst syn på det åndelige, mens Tahiti Rain Song og Haitian Love Songs indikerer en fascinasjon for østens mystikk. En tilhørighet som søstrene for øvrig understreker med stor troverdighet. CocoRosie viser faktisk en nærmest magisk innlevelse i sine uttrykk, enten det går i religiøs tematikk eller i helt andre retninger.

Oppsummert er La Maison De Mon Rêve en fabelaktig og ikke så rent lite original utgivelse som bør være i stand til å gi jentene en viss oppmerksomhet. Dette til tross for at uttrykket deres er relativt smalt og forbeholdt individer som ønsker og våger å utvide sin musikalske horisont.

På den annen side bør CocoRosie kunne være et interessant alternativ til dem som synes Björk og Anja Garbarek, eller Billie Holiday for den saks skyld (visstnok en stor inspirasjonskilde), blir for ordinære i lengden. Anbefales!

Om skribenten

kommentarer