Scroll To Top

The Essential Cheap Trick – Cheap Trick på godt og vondt

Plater 19. juni 2004
Artister: Sjangre: , , ,
Karakter

Melodiøs hardrock har aldri hørt bedre ut enn på CheapTricks tre første plater, og aldri har et band visuelt vært mer merkverdig sammensatt.

Låtskriver og gitarist Rick Nielsen, stort sett ikledd skolegenser, propellsløyfe og baseballcap, sanger Robin Zander og bassist Tom Peterson, begge ulastelig antrukket og modellpene, mens trommeslager Bun E. Carlos i sliten krøllete dress, kjederøkende og lett overvektig så unektelig ut som en bruktbilselger (en bilselger du for øvrig aldri ville kjøpt en bil av!). At denne gjengen skulle bli rockstjerner var nesten utenkelig.

Men det var det musikalske som var bandets forté. Cheap Tricks musikalske geni var definitivt gitarist Rick Nielsen. Han er riktignok ingen fabelaktig gitarist, for styrken ligger først og fremst i låtskrivingen. Men mannen har sans for sylskarpe gitarriff, passe sprø tekster og en teft for melodier. Inspirasjonen hentet de hovedsaklig fra britiske band som The Move, The Beatles ogThe Who, og blandet disse musikalske ingrediensene med solide porsjoner klassisk amerikansk hardrock.

The Essential Cheap Trick har gjort plass til 36 låter fordelt på to CD-plater. De gode syttiårene opptar den første platen, mens de noe mer begredelige åttiårene blir dokumentert på den andre disken.

Det er syttiårene som er interessante for de aller fleste, og det er også her alle gromlåtene finnes. Fra den rå, og svært så upolerte for dette bandet å være; rock’n’rollen i ELO Kiddies, Hot Love og He’s A Whore, via Beach Boys-pastisjen Southern Girls og til pur pop i I Want You To Want Me, Downed og høydaren Surrender. Og ved å lytte til punkpopen som serveres på High Roller og Auf Wiedersehen, er det lett å høre hvor band som Green Day, Ash og andre poppunkere har hentet sin musikalske inspirasjon fra.

Hvor andre band med puddelhår bare høres patetiske ut når de synger «are you ready to rock!», låter alt helt riktig der Cheap Tricks Robin Zander brøler samme frase. Gonna Raise Hell, Clock Strikes Ten og Hello There er tre rockanthems med høy allsangfaktor som faktisk fremkaller lysten til å rocke! Bon Jovi og andre puddelrockere får deg bare lysten på en tur til biblioteket.

På disk to er det adskillig lengre mellom høydepunktene. Men noen gode låter finnes det da. She’s Tight og If You Want My Love er begge klassikere av godt gammelt merke, mens World’s Greatest Lover også hadde vært et soleklart høydepunkt med litt redigering. Dessverre er også powerballaden The Flame inkludert her, og denne låten alene er nok til å hindre at albumet belønnes med toppkarakter. For her snakker vi kanskje om århundredes aller dårligste powerballade – i et segment som gudene skal vite at konkurransen er enorm. Had To Make You Mine og I Can’t Understand It fungerer ellers brukbart som beatlesimitasjoner, men blir aldri noe mer enn nettopp dét.

Nittiårene var til sammenligning med åttitallet et bedre tiår for Cheap Trick. Tittelsporet fra 1994-utgivelsen Woke Up With A Monster har eksempelvis helt klare kvaliteter. Det samme kan sies om platens eneste tidligere ikke utgitte bidrag, den behagelige og slentrende Walk Away, som får drahjelp fra Pretenders’ Chrissie Hynde på vokal. Resten av andreplaten bør utforskes med den aller største varsomhet.

The Essential Cheap Trick er en verdig innføring i Cheap Tricks musikalske krumspring. Dersom du er blant dem som ikke har lyst til å gå til innkjøp av bandets tre første album Cheap Trick (1977) In Color (1977) og Heaven Tonight (1978) – noe som egentlig absolutt anbefales – så holder det fint å begynne med denne.

Om skribenten

Dagfinn Bergesen

kommentarer