Scroll To Top

Rubber Factory – Klasse er alltid på mote

Plater 31. oktober 2004
Artister: Sjangre: ,
Karakter

Den amerikanske duoen The Black Keys så dagens lys i 2001, og har før høstens Rubber Factory spyttet ut to fulle studioalbum. På disse har Patric Carney og Dan Auerbach til stort hell slått seg på en knallhard, nedstrippet tolkning av bluesrocken.

Å dukke uberørt unna lyden av denne varianten av vellykket, skitten bluesrock er vanskelig. Den intense ærligheten som følger av gnålete gitarer i samarbeid med sår vokal blir sjeldent annet enn stor musikk. De fyller ikke låtene sine med pjatt, men bruker sine grovkornede ferdigheter til å lage et utrolig kompakt øs.

Se for deg selvtilliten til Jimmy Hendrix, bluesen til Jack White og eksplosiviteten til Jon Spencer Blues Explosion blandet sammen til en masse. Så kjevles dette ut, deles opp i tretten likeverdige låter og lempes inn på en egen plate. Ikke bare er dette en fin tanke, det er akkurat det som har skjedd på Rubber Factory. Kriminelt effektive låter, som alle bygges opp rundt to gutter som elsker å spille rock’n’roll på bluesmåten.

Hør for eksempel bare hvor fantastisk alt klaffer i bidrag som All Hands Against His Own, Aeroplane Blues og 10 A.M. Automatic. Det finnes knapt det band, kanskje med unntak av The White Stripes, som makter å få et i utgangspunktet nakent lydbilde til å bli så frodig og fett som The Black Keys faktisk utviser her. Og det er nettopp derfor det garantert kommer til å bli en legendarisk konsert på Garage Oslo lørdag 20. november. Vi sees der!

Om skribenten

Andreas Haslegaard

kommentarer