Scroll To Top

Street’s Deciple – Tilbake på tronen

Plater 4. desember 2004
Artister: Sjangre: ,
Karakter

Nas er en av disse hip hoperne som har skrevet seg inn i historien ved å avlevere et perfekt debutalbum. Illmatic er en udiskutabel klassiker, og vil for alltid være et naturlig referansepunkt når østkyst-rapen skal diskuteres.

Etter fantomdebuten fra 1994 har ikke alt som har kommet fra Nasir Jones’ mikrofon vært gull. Dette kan de de meningløst dårlige albumene kjølvannet av den brukbare andreplaten It Was Written fortelle sine egne triste historier om. Men den siste studioplaten God’s Son (2002) viste, til tross historiens mest pretensiøse albumtittel, tegn til en artist på vei opp igjen.

Street’s Deciple er i så måte det vi har ventet på en stund nå nå. Nas som har tydeligvis brukt tid på skrive låter og på å finne frem til velfungerende kombinasjoner. Fremfor å dunke ut en plate med tre gode singler og ørten blodfattige tullelåter, står han her bak en jevn leveranse.

Selv om dette er en dobbelplate så føles den ikke overlesset ettersom begge platene klokkes inn på det sympatiske førtiminuttersnivået. Legg til at det faktisk ikke finnes egentlig dårlige bidrag her. Takketalen for at dette fungerer så bra som det gjør bør Nas tilegne kompisene Salaam Remi, L.E.S og Chunky Thompson, som har gjort en kjempejobb med å finne beats som passer Nas kompromissløse stil på mikken.

Hip hop-plater generelt har det med å trekke ut i kvantitet i den grad det blir mulig å kjenne at fyllmassen kommer sigende. Nas går her motstrøms og stopper begge diskene før de bikker over i svada. Ikke bare føles det naturlig å måtte å bytte plate, for hele albumet ville trolig vært dårligere hvis den bare hadde fortsatt ufortrødent videre.

Isteden med å ha en plate proppet full av låter, blir to disker rørende jevnt til gode sett med flotte øyeblikk. Den første av platene inneholder den fantastiske supre låta American Way (med kjæresten Kelis som gjest), Coon Piknik og en rekke andre perler. Disk nummer to har også sine killere i ermet med blant annet Making Of A Perfect Bitch, War og Bridging The Gap .

Hip hop-året 2004 tok en litt uventet vending med at Snoop Dog nok en gang frem en banger av en plate. Ikke mindre uventet et det at Nas med denne utgivelsen mer eller mindre plasserer seg selv på New Yorks hip hop-trone. Så gjenstår det å se hva ”pensjonist” Jay-Z har å si om den saken…

Om skribenten

Andreas Haslegaard

kommentarer