Scroll To Top

The Massacre – Billig valuta

Plater 10. mars 2005
Karakter

På coveret av The Massacre poserer 50 Cent, svett som en nygrillet kylling midtsommers, naturligvis i bar overkropp og med sannsynligvis musikkverdens mest imponerende sixpack. Coveret i seg selv hadde egentlig fortjent en (politi)anmeldelse, så utrolig «over-the-top» og voldsforherligende som dette faktisk er.

Men nå er det nå en gang musikken det skal handle om. Og selv om det er lite i denne verden som ville tilfredstilt undertegnede mer enn å sable ned denne platen som elendig håndverk, kan dessverre ikke slikt rettferdiggjøres her. Dette fordi The Massacre i bunn og grunn er en helt ålreit utgivelse.

Den er likevel på ingen måte noe scoop vi har å gjøre med her. Og The Massacre er heller ingen plate som kommer til rage høyt over alle andre gangsterrap-plater dette året. Men den er heller ikke så meningsløs teit som det var rom for å tro på forhånd. For 50 Cent kan faktisk skilte med enkelte bidrag som bør være mulig å sette på anlegget for å få hjemmealenefesten på gli.

Men for det aller meste er det som det pleie å være.. 50 Cent rimer på sin karakteristiske måte, Eminem fortsetter å koke sammen sine mer eller mindre ubrukelige poprap-hooks gjennom sin del av produksjonen, til det resultat at Dr. Dre, Hi-Tek og de andre vennene til 50 Cent må bedrive beatslukking for unngå at hele platen havner i uløkka.

At det er altfor mange låter på denne skiva gjør videre sitt for at 50 Cents «knallharde» gangster-prater-om-livet-som-slemming-mantra, blir gjentatt til det kjedsomlige. Som i sum gjør at det blir altfor mye av det samme gamle om og om igjen.

Og akkurat i det vi sitter å pludrer med nyheten om tulletanken rundt paret, og at The Game og 50 Cent kanskje burde teame up og lage en duettplate, så dukker Hate It Or Love It opp fra intet. Faktisk det beste sporet fra førstnevntes debutlangspiller, men her i en remikset versjon som bonusspor.

Trivelig nok det forsåvidt, men dessverre ikke nok til å kunne heve helhetsinntrykket av The Massacre. Sannheten er snarere at vi har med en heller kjedelig utgivelse å gjøre. Dette er en plate som egentlig er vel verdt å droppe for andre enn innbitte fans.

Om skribenten

Andreas Haslegaard

kommentarer