Scroll To Top

Elegy For Johnny Cash – Halvspennende klagesang

Plater 18. oktober 2005
Karakter

Vi befinner oss altså fjernt fra Nashville og sørstater når Blue Soul Dark Road starter den 12 sanger lange elegien. I hvert fall i geografisk forstand, sjelelig sett har vi ikke forflyttet oss stort. Dette er imidlertid ikke coverlåter av Cash, det er Jackie Levens egne sanger, men skrevet med tanke på å formidle den samme stemningen som mannen i svart gjorde på sine siste plater.

Det greier han ganske greit, selv om det til tider blir litt unødvendig at Leven også forsøker å høres ut som Cash. Men den slentrende, beksvarte, dystre stemningen som legenden mestret til fingerspissene er tilstedeværende på et par av låtene her. Han roterer neppe i sin grav over denne platen, men spørsmålet er om han ville vært stolt over å få tilegnet så triste sanger til seg selv.

Nå er ikke alt like trist heller da, All The Rage for eksempel, er en nokså ordinær poplåt med noen bidrag fra den nordirske rapperen Martin Okasili. Låten er ikke det sterkeste øyeblikket på platen, der blir konkurransen fra In Memory Of My Mother og tittellåten Elegy For Johnny Cash for sterk. For når albumet er omtrent halvspilt forandrer stemningen seg. Fra nå av serverer Jackie Leven crooner / soul-aktige, streite poplåter som tilsynelatende ikke har mye med countrymusikk å gjøre.

Og det er omtrent også her platen slutter å være interessant. I alle fall med tanke på hvordan de fire foregående sporene forsøker sitt beste for å leve opp til platens tittel. Nevnte In Memory Of My Mother og den smått merkelige Why Log Drivers Rise Earlier Than Students Of Zen er hederlige unntak derimot. I noen sekunder på sistnevnte kunne man forresten, hvis man ikke visste bedre, sverge på at det var Cash selv som resiterte svaret på tittelens spørsmål.

Jackie Leven prøver nok sitt beste, og for dedikerte Leven tilhengere vil nok platen være verdt pengene, men inntrykket man sitter igjen med er at den faller mellom to stoler.

Om skribenten

kommentarer