Scroll To Top

Is The Outside Still There? – Leverer igjen

Plater 8. august 2006
Artister: Sjangre: , , ,
Karakter

I form av Tangerine Dreams leverte Tellusalie et av 2004s sterkeste norske rockalbum. Nå er gruppen tilbake med sin nye langspiller Is The Outside Still There?.

Til forskjell fra debutalbumet har gruppen selv stått for produksjonen denne gang. Og uten forkleinelse for jobben Knut Schreiner gjorde med Tangerine Dreams, så er Is The Outside Still There? jevnt over et bedre album.

Uttrykket til bandet føles mer helhetlig, alvorlig og gjennomtenkt enn tidligere. Men selv om det er en fyldigere helhet å spore her, er det ikke manko på låter med krutt i støvlene. Snarere tvert i mot, da sterke enkeltbidrag popper opp på rekke og rad. Ta for eksempel åpningslåten Scared Bird, Pretty Bird, Cautious Clay og avslutningsnummeret Queen Latoya; alle tre markerer seg umiddelbart og positivt.

Størst utbytte av Is The Outside Still There? får vi likevel ved å høre alt i ett drag. Den største fornøyelsen ligger i å la seg sløve ned av den neddempede delen av lydbildet, mens det er lett for, iallfall over et melkeglass med Jack Daniels, å pludre med til Ole Jørgen Ottosens distinkte, men behagelige stemmeprakt. Før lytteren til sist våkner kraftig til live – spesielt der trioen sparker i gang med de strammere rocknumrene sine.

Tellusalie anno 2006 er som en slepen hybrid av uttrykkene til band som Lynyrd Skynyrd, My Morning Jacket og The Zephyrs. Trioen kan rocke når de vil, men like naturlig kan den trekke proppen ut av tempoet og roe det hele flerfoldige hakk ned.

Resultatet er at det etableres det en uimotståelig dynamikk. I det ene øyeblikket kjennes spiriten som bruser i blodet mens den ruster opp til fest, i det neste banker lydbildet apatisk ned i sofagropen mens du ber om nåde fra høyere makter.

Det finnes bare et band som Tellusalie i Norge, og per dags dato er dette landets beste rockband.

Om skribenten

Andreas Haslegaard

kommentarer