Scroll To Top

Amsterdam Tapes – Småsurt og fint bøljeband

Plater 7. november 2006
Artister: Sjangre: ,
Karakter

Begrepet indie brukes om så mangt, ikke minst kan det brukes om innholdet på Rings minialbum Amsterdam Tapes, utgitt på Null Spenn Records. Det er blottet for alt som heter glamour og mainstream, og full av alt som er skeivt og alternativt. Stemningen og lydbildet er ikke ulik hva vi fant på den meget enkle og kritikerroste demoinnspillingen The Mess Age Is Joy med Al DeLoner.

Stemmen til Filip Ring Andersen, mannen bak Ring, er småsur og alt annet enn klassisk pen, men på åpningssporet No Photo (Of You In The Newspaper) er den helt enkelt nydelig. Det låter som en miks av Neil Young og Leonard Cohen, en miks som ikke overraskende er riktig fin.

Etter å ha lyttet igjennom den åtte spor og atten minutter lange utgivelsen en del ganger, sitter man i det hele tatt igjen med et mikset inntrykk. En morgengretten Syd Barrett møter en småbrisen Bob Dylan, er noe av det man hører. Litt av hvert, med andre ord.

Vi serveres en miks av klam country, skingrende folk, knitrende lo-fi og skranglete pop. Den klammeste countryen får vi på June Carter-coveren Ring Of Fire, best kjent gjennom hennes ektemann Johnny Cash. Det høres ut som om han har brukt illegale rusmidler, satt seg i bunnen av en brønn og spilt inn den gamle klassikeren sammen med et bøljeband bestående av et par medlemmer på strykere, tamburinmannen og banjogutten. Det låter rart, og på en sær måte er det riktig så pent.

Sært og pent er egentlig en god oppsummering av hele innholdet på minialbumet Amsterdam Tapes.

Om skribenten

Erik Sætrang Amundsen

Har skrevet for Panorama siden starten av 2000-tallet.

kommentarer