Good Girl Gone Bad – Bedre enn singelen

Når man hører på den amerikanske R’n’B-stjernen Rihannas tredje album, Good Girl Gone Bad, er det spesielt en ting man tar seg i å stusse på. Og det er den storselgende hitlåta Umbrella med Jay-Z på gjestevokal, og hvordan den har klart å lykkes så bra. Undertegnede mener det er mulig å finne bedre låter på dette albumet, bare ved å skrive de resterende låttitlene på et dartbrett, for så å kaste piler på det. Det er stor sannsynlighet at den første låta du treffer, er vesentlig bedre enn Umbrella.

Det er summen av den fjollete opptreden til Jay-Z, den ubeskrivelig plumpe teksten og den blikkboksaktige melodien som gjør dette til en usexy affære. Dette er en smaksfattig, anonym og usannsynlig glatt liten sak. Internasjonal monsterhit, ja. Bra låt? Niks. Umbrella er en tyggegummipoplåt, der popen er blitt vannet ut med eddik.

Gledelig nok, og heldigvis, gir ikke denne låta en korrekt pekepinn på hvordan resten av skiva låter, da det er mange bidrag her som fungerer veldig bra. Don’t Stop The Music, Shut Up And Drive (produsert av den norske produsentduoen StarGate), Breakin’ Dishes, Rehab og Lemme Get That (begge Timbaland-produsert) gjør Good Girl Gone Bad til et riktig så trivelig album.

På disse låtene er blandingsforholdet mellom tyggegummi og pop helt riktig, noe som resulterer gode poplåter det ikke gir en vond smak i munnen å nynne med til. Ganske enkelt hitmusikk man med fordel kan sjekke ut, skulle platesamlingen trenge påfyll av den slags.

Good Girl Gone Bad er plate som er designet for radio – og diskotekspilling. Alt er pakket inn i et enormt teppe av lyd, og det finnes ingen skarpe kanter å skade seg på. En plate det er vanskelig å direkte mislike, i all sin kalkulerte glans. Den setter ikke varige spor, men klarer helt fint å underholde deg spilletiden igjennom. Og da skal man vel strengt tatt si seg fornøyd.