Scroll To Top

Changing Of The Seasons – Gjennomført vakkert

Plater 11. mars 2008
Artister: Sjangre: ,
Karakter

Ane Brun debuterte med sin vare og folkinspirerte pop i 2003 med det oppegående, men ikke prikkfrie, albumet Spending Time With Morgan. Senere, i 2005 for å være mer presis, fulgte hun opp med den langt mer gjennomførte A Temporary Dive. Det helt store gjennombruddet kom med platen Duets (2005) og samarbeidet med Madrugada på giganthiten Lift Me. I fjor kom konsertdokumentasjonen Live In Scandinavia og nå er hun altså klar med den femte langspilleren, Changing Of The Seasons.

Det er Ane Bruns vakre og særegne stemme som kommer klart i fokus på Changing Of The Seasons. Den gjør på mange måter mesteparten av platen, men det finnes unektelig mer å hente på hennes hittil mest gjennomførte album. Hun har skrevet et sett låter, tretten i antallet, som hun absolutt kan være stolt av, både tekst og spesielt melodi, passer utmerket til hennes vare og klokkeklare stemme. Produksjonen, gjort av Valgeir Sigurdsson som tidligere har jobbet med Björk og Múm, har skapt en helhet og fin atmosfære. Det virker som om det er en rød tråd i det hele og de neddempede, men likevel detaljrike, arrangementene hever de allerede vakre låtene til et nytt nivå.

Videre må det være lov å trekke frem de utmerkede musikerne Ane har i ryggen. Og da spesielt Staffan Johansson (gitar, bass) og tangentinstrumentalist Martin Hederos bør få en klapp på skulderen eller to for sine sterke bidrag. I tillegg bør strykerne, som er arrangert av Nico Muhly og Malene Bay-Lundin, rikelig påskjønnes med skamros.

Det er i grunne lite å påklage på Changing Of The Seasons. Litt mer driv og fart her og der og litt trøkk til en forandring, kanskje, men det ville muligens hørt litt malplassert ut og skapt uorden i det som er en av mange styrker med platen – nemlig helheten og dynamikken. Det er riktig nok ikke alle låtene det er like lett å få fatt på og som forsvinner litt i alt den skjøre popmusikken.

Men når en plate inneholder så pass med høydepunkter som den slentrende og countrypregede åpningslåten The Treehouse Song, den litt pussige (og minst tilgjengelige sangen på albumet) The Puzzle, den vakre Changing Of The Seasons og den gripende Gillian, er det bare å ta av seg det man har av hatter og stemme i med stående applaus.

Om skribenten

Dagfinn Bergesen

kommentarer