Original Soundtracks 1 – Mens vi venter på neste egentlige U2-plate

Du tror det kanskje neppe når du hører det, heller, for det er ikke snakk om en tradisjonell U2-plate (som heller aldri har vært meningen). Her befinner vi oss nemlig mer i Eno-land enn i U2-land. Som tittelen på platen avslører, er det snakk om filmmusikk – men ikke til en bestemt film. Du har ikke hørt noe av dette før på Hollywoods kassasuksesser. På Original Soundtracks 1 får du servert et utvalg med 14 kutt som er plukket fra 13 forskjellige kort-, dokumentar- og alternative filmer (fra Europa, Japan og USA). Likte du den melankoliske delen av U2 i Joshua Tree -perioden, vil du sannsynligvis falle for dette også – uten sammenligning forøvrig.

Musikkens gjennomgangstema består av suggererende rytmer, og fantastiske vokalprestasjoner som samlet er pakket inn i en etnisk forkledning. Foruten Bono (som her synger bedre enn noensinne) har enkelte sanger gjestevokal av asiatiske Holi, Howie B og sist men ikke minst: selveste Luciano Pavarotti! Kombinasjonen Bono/Pavarotti er mye mer enn en liten parantes i musikkhistorien (som er å finne på den vakre, utradisjonelle balladen Miss Sarajevo ).

Ellers understreker helhetsbildet at det ER filmmusikk, som står stødig på egne ben, men fungerer nok enda bedre i filmsammenheng. Brian Eno har stor erfaring fra dette musikalske landskapet fra tidligere produksjoner, mens det er U2 – og særlig Bono, som preger og bærer dette produktet. Platen hadde neppe blitt like godt uten tilstedeværelsen av Dublins store sønner.

Jeg mener at enhver ekte U2-fan bør skaffe seg dette albumet, men det er ingen forutsetning at du skal være fan av noen av hovedaktørene for at du skal like dette. Musikken tiltrekker seg sine tilhørere i alt annet enn et tradisjonelt rocke-miljø da den fremstår som noe helt annet. Jeg synes ivertfall at Original Recordings 1 er en spennende og anderledes plate som gjør nytten i påvente av den neste egentlige U2-platen.