Andromeda Heights – Ren pop fra store høyder

Det er med andre ord ingen revolusjonerende plate Prefab Sprout leverer denne gangen heller, men akk hvor flinke de er til å lage flotte pop-komposisjoner. Verden har ikke sett maken til teft for lekre og lett nynnbare melodilinjer siden ABBA’s dager, noe Paddy & co. vet å flyte på. Selv om lyden av Prefab Sprout er upåklagelig lett gjenkjennelig, klarer bandet å vedlikeholde sin stil med verdighet. Man venter seg liksom ikke så mye annerledes av denne gjengen, og fansen får sannsynligvis hva de vil ha. For andre, er Andromeda Heights en like sikker investering, som Steve McQueen, Jordan: The Comeback, eller hvilken som helst av deres tidligere utgivelser.

Allikevel vil jeg tilføye at jeg, som har fulgt dette bandet siden begynnelsen, kanskje hadde håpet på litt nye toner. Det er liksom grenser for hvor mange ganger samme oppskrift skal benyttes, og det holder egentlig ikke å tilføye en saksofon for å fornye lydbildet. Men på tross av en bitteliten nedtur, kan jeg samtidig innrømme at Andromeda Heights har blitt en finfin pop-plate som markedet ikke har vært overøst med på 90-tallet. På et vis er det liksom helt greit å forholde seg til en plate som ikke krever noe som helst av lytteren, og jeg sitter med en behagelig følelse ved endt spilletid…! Andromeda Heights skiller seg ikke nevneverdig fra Prefab Sprouts tidligere plater, men i forhold til alt annet på markedet er de fremdeles mestre av sin sjanger.