Everything Must Change – Annerledeskoret fra annerledeslandet…

Åpningssporet Everything Must Change og Come Together er bare en forsmak på hva dette koret egentlig er gode for. På den gregorianske tradisjonelle Tsintscharo kan enhver med en viss sans for vakker sang begynne å gråte av ren nytelse. Usedvanlig vakkert blir også Mercy Sreet fremført, i et arrangement som er svært så vellykket, og svært så ulikt originalversjonen til Peter Gabriel. Den norske folkevisen Såg Du Nokke Te Kjerringa Mi får også nakkehårene til å reise seg – ikke fordi det er skummelt – men fordi det er så utrolig vakkert! Den som har kommet på å trekke inn Bendik Hofset på sax her, burde forresten fått en eller annen betydelig musikkpris for en særlig vellykket kombinasjon. Mer tradisjonell korsang preger You’ll Never Walk Alone før vi atter en gang dras inn i det usannsynlige i form av Eg Veit I Himmerik Ei Borg. Det hviler forøvrig en litt skummel atmosfære over den dype basstrommingen som bærer sangen fram.

Sissel bidrar på Bachianas Brasileros No. 5 (Aria) som også er flott, men allikevel ikke i nærheten av de norske folkevisene. Grieg’s Bådn Låt er forsåvidt også flott på mange måter, men jeg føler kanskje at den blir litt malplassert i forhold til det andre stoffet på platen. Jeg tenker da spesielt på dyrelydene (katt og hund) som sikkert er ment som en festlig detalj fra korets side.

Den irske folkevisen Danny Boy tar oss med et hakk videre, uten at heller denne kan måle seg med platens beste spor. Da er vi litt nærmere på The First Time I Ever Saw Your Face, som er den andre av fire irskinspirerte spor. Nynnesangen(!) Reel For The Sick fungerer videre som en intro til den mer vellykkede og særdeles suggererende rytmiske Fionnghuala. Det hele fremføres på en irskere måte enn jeg noen gang har hørt fra noen ektefødte irer! Technobassen som preger det korte avslutningssporet setter et verdig punktum for en fabelaktig plate! Glimrende utført arbeid gutter!