Till Varje Leende, En Tår – Menn uten interesse!

Det nye albumet er mye mer soulpreget enn debutplaten hennes, og det kan ha sin forklaring i at hun nå er mye mer delaktig i produksjonen selv, samt at hun selv mener at hun utnytter stemmen sin på en helt annen måte enn tidligere. I tillegg har hun også skrevet mesteparten av tekstene selv, og dette gjør at hun føler denne nye platen er mer henne selv.

Når en først snakker om tekstene så kan det kort nevnes at de så og si samtlige handler om kvinners (Cecilia sitt) forhold til menn. De handler om forelskelse og tapt kjærlighet, om menn som kommer og menn som går. Cecilia er Sveriges kvinnelige svar på Michael Bolton.

I mine ører blir dette dessverre altfor tamt. Det finnes ikke noe driv over dette albumet, det er liksom om og om igjen det samme. Den samme rytmen, «samme teksten», den samme slappe soulen, og det finnes liksom ikke noen særlige høydepunkter. Det nærmeste jeg kommer som er bra lyttbart, er hennes første singel Hur Har Vi Hamnat Här. I denne låten aner jeg noe av det som savnes så sårt på de fleste andre sporene på dette albumet.

Beklager Cecilia, dette har vi hørt før, og da bedre! Du må nok bli litt mer røffere i stilen. Dette er kjedelig og tamt, og for meg et album uten særlig interesse.