North Story – Litt mer krydder takk!
Det er Alperin selv på piano som dominerer her. Han er utvilsom en dyktig og ikke minst følsom pianist, men det blir for rolig for meg. Pianospillet er enkelt og til tider nesten lydløst og ikke minst stemningsfullt mens de andre instrumentene krydrer låtene.
Den flotteste låten er versjonen av Sæveruds Kristi Blodsdråpe sammen med Etude, et spor som blander folkemusikk og jazz. Et annet spor jeg vil framheve er Afternoon. Her finnes skumle stemninger skapt av horn og sax. Det er nesten som om mørkredselen kryper inn under huden (hvem gjemmer seg under sengen min!?!?!) De kontinuerlige og enkle, men dramatiske pianoakkordene akkompagnert av blåsere vekker meg ubønnhørlig opp av den roen jeg hadde. Det veksles mellom dramatiske og lekende partier som fungerer veldig bra, men det kan bli for masete på slutten.
Ironocal Evening er også et spennende spor. Innledningen består av dystre bassakkorder på piano. Kanskje er det følelsen etter nok en overfladisk kveld på byen som illustreres. Her finnes nesten panisk lekende partier som hele tiden er preget av en viss disharmoni og mollstemning. Er det vår overfladiske lykkejakt og rollespillet vårt som avsløres her. De tilsynelatende lette og lystige partiene fungerer som kontraster til den grunnleggende mollstemningen i bakgrunnen, som ikke minst forsterkes av de suggererende trommerytmene. Dette er en låt til ettertanke!
Resten av platen består av ensomhet, vemod, melankoli og en liten porsjon uro. Personlig synes jeg at platen er for lite krydret slik at den blir for monoton sett under ett. Jeg savner mer temperament, men det er som kjent en smaksak. Platen er verdt å lytte til, men er ikke forstyrrende som bakgrunnsmusikk.
