Savage Garden – Mest for tenåringsjenter… eller?
I USA klarte duoen til og med å skyve Elton Johns Diana-hyllest ned fra Billboardlistens førsteplass etter Gud-vet-hvor-mange uker! I Europa har det store gjennombruddet latt vente på seg, sannsynligvis fordi de foreløpig ikke har slått til i England.
Her i landet har Savage Garden allerede tatt av på radiolistene, selv om salgstallene ikke viser samme stigning foreløpig. Men, det ligger liksom litt i kulissene; det er bare snakk om tid før de virkelig slår til!
Musikals sett serverer Savage Garden enkel og lett tilgjengelig popmusikk i A4-format. Det hele minner svært mye om ting som svenske Roxette har gjort tidligere, og visste jeg ikke bedre skulle jeg ha veddet hatten min på at Per Gessle har hatt en finger med i spillet her!
Ellers kan jeg si om Savage Garden at de har et stort hitpotensiale å spille på, og brorparten av låtene på albumet kunne ha blitt hitsingler dersom det var blitt satset på det. Det vil derimot ikke nødvendigvis si det samme som at det er så flott og genialt.
En god poplåt slår (nesten) aldri feil med tanke på å nå ut til de store masser, særlig ikke hvis produktet markedsføres tungt nok.
Bandet er potensielle arvtagere til (jente?)tenåringsmarkedet, og står klare til å overta etter suksessgruppene Take That og Backstreet Boys. Heldigvis ser de ut til å være i besittelse av større talenter enn dem begge, men blir lett like klissete og sukkersøte i de elendige balladene som er inkluderte her.
Ser vi bort fra det, har faktisk Savage Garden ett og annet å fare med. Tidvis opplever jeg her bortimot perfekt popmusikk, selv om den for undertegnede lett kan oppfattes som litt identitetsløs.
Jeg velger likevel å trekke en karakter opp på skalaen, da det hviler en abstrakt kvalitet over hele roduktet. De er tross alt noen hakk bedre enn dem det er naturlig å sammenligne dem med, så vi får gi dem en sjanse!
