Try Whistling This – Fin å plystre til

Meningen med denne platen (bortsett fra å selge mange eksemplarer av den, vil jeg tro) er at den skulle låte annerledes enn utgivelsene fra Crowded House. Try Whistling This er et forsøk på å lage en plate som ikke er så tilgjengelig og nynnbar, – en plate hvor det ikke er like lett å plystre til låtene. Derfor tittelen, altså. Det har newzeelanderen delvis klart. Låtene er ikke like lyttervennlige ved første gjennomlytt, sangene er mer innfløkt arrangert og låter hakket røffere enn Crowded House. Likevel er Neil Finn og Crowded House to sider av samme sak. Mye skyldes selvfølgelig Finns stemme, som er lett identifiserbar og som var med på å prege Crowded House. Men på den annen side; Neil Finn var jo Crowded House! Og sangene Last One Standing, She Will Have Her Way og Twisty Bass kunne gått rett inn på et hvilket som helst Crowded House-album.

Try Whistling This har blitt en bra pop-plate hvor muligheten til å plystre til melodiene er hjertelig til stede.