Dødt Løp – Lovende!
Det tok riktignok tid, men nå syns jeg albumet Dødt Løp er noe av det beste jeg har hørt av norsk musikk på lang tid. Den første gangen jeg hørte gjennom stoffet, syntes jeg de var veldig bra. Senere la jeg meg godt til rette på sofaen for virkelig å høre på musikken. Jeg ble da plutselig usikker.
Låtene spenner mellom rolig visesang (Ifølge min kone ligner de til tider på Tre Små Kinesere) til det råeste du kan finne fra Nirvana. Dødt løp legger råskapen i rocken inn som hovedbasis i låtene og sper på med litt visesang her og der. Det melodiøse uteblir i de råe partiene og det gjør at det hele føles litt rotete, i motsetning til for eksempel Nirvana. Det tok lang tid å venne seg til dette, nå synes jeg imidlertid at det fungerer bra. Jeg synes det er godt at det finnes debutanter som er nyskapende og tør å tenke i nye baner. Dette står det respekt av.
Det negative jeg har å si om denne CD’en er ikke avgjørende for vurderingen, men bør likevel nevnes. Overgangene fra det råe til det roligere, og omvendt, går ikke alltid knirkefritt. Rent teknisk syns jeg at cymbalene er alt for fremtredende, ja nesten irriterende fremtredende. Et annet problem som er en gjenganger ved norske rockutgivelser er at vokalisten ofte drukner i musikken. Selv om Dødt Løp synger på norsk blir det vanskelig å få med seg store deler av teksten. Problemet blir ikke mindre siden tekstene ikke er vedlagt CD’en. Liker du heftig rock, så er det ikke tvil om at du bør skaffe deg dette albumet.
Jeg håper vi ikke har hørt det siste fra dette bandet. Neste gang de eventuelt gir ut et album, er forhåpentligvis feilene jeg har påpekt borte. Da er de garantert enda bedre og jeg tror vi da kan snakke om norsk rock i øverste klasse.
Konklusjon: Dødt Løp er et meget lovende norsk band. Dette debutalbumet er absolutt på høyde med mer kjente og anerkjente debuter fra fortiden.