Strange Times – Stor i Be-Ne-Lux?
Dette låter farligt likt danskebåtfavorittene Smokie, og Moody Blues anno 1999 høres ut som et gutteband for 50-årige husmødre. Det blir riktig ille når de er i stand til å høres verre ut enn kopiistene Barclay James Harvest når de var på sitt verste.
Tekstene er et kapittel for seg. Tekstene kan leses som en ordbok over de mest brukte klisjéene innen rocketekster og musikken, selv om de prøver hardt å låte moderne, er fra en tid da alle skulle gå rundt med hockeysveis. Svært så gammeldags med andre ord!
Det er vanskelig å finne gode låter på dette albumet. Det er definitivt lettere å trekke fram de ille låtene, og verst i så måte er Haunted, som er et godt stykke unna gruppens 1967-hit Nights In White Satin, for å si det mildt.
Gruppens frontfigur, Justin Hayward, har uttalt at «med å skrive, spille inn og produsere den selv, har vi vært i stand til å komme nærmere våre musikalske sjeler». Jeg vet nå ikke helt, jeg.