Peculiar Situation – Uinspirert voksenjazz

Voksenjazz har det blitt kalt. Jeg vet sannelig ikke om jeg vil argumentere mot akkurat det. Det er snilt, ufarlig, sukkersøt og velspilt. Jeg kunne meget lett avfeiet dette som totalt uinteressant og kjedelig musikk med en gang, men jeg velger å ta det for det det er: bakgrunnsmusikk. Earl Klugh har et pent anslag på gitaren sin og det blafre med saksofoner, det smålekes på keyboards, bassen er der et sted og trommemaskinen går sakte og sikkert. Men er det god bakgrunnsmusikk?

At Klugh en gang skal ha spilt med Herbie Hancock kan kanskje forstås, for mannen kjenner sin gitar, men det er ikke akkurat inspirert musikk vi serveres på Peculiar Situation. Det er sikre musikalske stikk hele veien, så sikre at jeg faktisk mistenker Klugh for bare å være «in it for the money».

Vi trenger kanskje slik musikk som dette også, men jeg er ikke overmåte imponert over den innsatsen Klugh gjør. Det eneste lyspunktet på denne plata er Robert Flacks inntreden på Now And Again.

Peculiar Situation spilles kun når bestemor er tilstede.

Frode Fossvold-Jørum

Skrev min første anmeldelse for Panorama i 1999 og har siden holdt det gående. Svak for den gode melodi og fengende gitarriff. I spekteret mellom metal og gitarpop er der jeg trives best, men hører gjerne på både jazz og hiphop. Singer-songwriters kjeder meg stort sett. Bachelor i kulturarbeid og stort sett jobbet innenfor kultur. Jobber til daglig som kommunikasjonsrådgiver ved NTNU. Har også podkasten "Musikkelskerne" som startet sommeren 2021. Fotograferer også en del og har et bra arkiv med konsertfoto. Hevder ikke å vite bedre enn deg. Følg meg på Spotify: http://open.spotify.com/user/rawky Last.fm: http://www.last.fm/user/rawky/