The Grass Is Blue – Tradisjon som fortsatt holder mål

Og Dolly Partons status i countryverdenen – og spesielt i USA – kan knapt overvurderes. Hun er den ukronede dronningen «over there» på tross av sterk konkurranse fra nyere og ikke minst yngre stjerner. Og etter en omfattende plateproduksjon har Dolly nå kommet ut med et album i sjangeren «bluegrass».

Et enkelt og robust album langt unna de til tider overproduserte produktene som vanligvis kommer fra studioene i Nashville. The Grass Is Blue er en god blanding av egenprodusert materiale såvel som klassiske bluegrass-toner.

Åpningssporet, Travelin’ Prayer, er sågar skrevet av den ikke ukjente Billy Joel. Den slår også an tonen for resten av platen. Hurtig og energisk country med med mye fele og tidvis briljerende banjospill. Og det er klart at sammensetningen av meget dyktige musikere og tradisjonelle instrumenter gir platen et særeget preg. Her er en gjennomført bruk av akustiske instrumenter som banjo, fele, mandolin, dobro, kontrabass og gitar.

Ingen elektriske instrumenter eller elektroniske lyder er benyttet, og enda mer uvanlig: her er ingen rytmeseksjon! Likevel er er musikken full av liv og rytme som gjør at det er vanskelig å holde seg i ro når man lytter til den. Meget dansbart med andre ord! Det sterkeste musikalske bidraget står likevel Dolly Parton selv for. Hun har en fantastisk stemme. Lys og kvitrende og lett skjelvende på de rolige partiene. Den er bare vakker og formidler følelser på en måte få andre kvinnestemmer kan.

Platens absolutte høydepunkt er Dollys egen tolkning av den tradisjonelle folketonen Silver Dagger. Her overgår musikerne seg selv og samspillet antar nærmest orgasmiske høyder og man må bare begi seg over av beundring for det hurtige imponerende spillet.

Da får det ikke hjelpe at tekstene er heller trivielle hverdagshistorier som på undertegnede virker noe banale. Dette er og blir et mesterlig album! Vel verdt investeringen for de som de som fortsatt har sans for ekte tradisjonell countrymusikk.