United States Of Mind – Retro med baller

Nå bør likevel ikke goth-innflytelsen på United States Of Mind ivektlegges i altfor stor grad. Det er først og fremst vokalen, samt et lite utvalg av låtene på albumet som frembringer slike mørke assosiasjoner. Som Helicopter, en mørk technofisert reise i moll. En syntese av paranoid Depeche Mode og Kraftwerk. Umiddelbart etter dette gir Covenant oss så en aldeles herlig oppvisning i kraftsynth i låten Tour de Force. Det er åttitallsretro og samtidig macho så det holder. Selvfølgelig på grensen til det banale, men hårfint innenfor det tillatte. Får du ikke hår på brøstet på av dette, så er du… jente?

På Dead Stars forsvinner så med ett linjene til tysk techno og mørk goth. Har du noen gang lyttet til syd-europeisk disco slik den fortonet seg på begynnelsen av åttitallet, har du et rimelig greit bilde av låten. Elementer av gammel Human Legaue kan også spores som inspirasjonskilde. For så vidt en pop/techno-låt skreddersydd for åttitallsnostalgikere, for meg blir det mest upretensiøs lek med lyd. Men moro er det likevel.

Men påvirkningen fra både eldre og ferskere utgaver av Underworld er av og til nesten pinlig tilstedeværende. Trommeloopen på No Man’s Land er blant annet nesten identisk med arrangementet på ikke helt ukjente Born Slippy. Det kunne indikere at det Covenant har å bidra med i 2000 eventuelt er gjort med et ironisk blikk på fortiden. Det er det ikke. Dermed er også svenskene rimelig passé i dagens musikkbilde. Ikke på grunn av referansene, men fordi de ikke bestandig makter oppgaven å tilføre dem noe nytt overfor oss som lyttere.

Det er likevel noen, unnskyld mitt mangelfulle språk, fete øyeblikk på denne platen. Så om den ikke appellerer til intellektet, er det ihvertfall et album med baller.