Sound Of Lies i 1997 ble et solid comeback, og beviste nok en gang tesen om at et ulykkelig privatliv gjerne avler stor kunst. Louris hadde nettopp vært gjennom et opprivende samlivsbrudd, noe som gjennomsyret tekstene tvers gjennom plata. Med Mark Olson forsvant det meste av countryinnflytelsen, og tilbake var et sound som var nærmere Beatles enn Gram Parsons. Men The Jayhawks varemerke, harmonisangen var heldigvis bevart.
Dersom Sound Of Lies var Louris’ «skilsmisseplate» er Smile en som tittelen antyder en rapport fra en riktig så fornøyd mann. Mens kvinnen sist ble omtalt i mindre flatterende ordelag («You’re no princess, You’re a primadonna») er han her helt fortapt («I’ll place a crown upon your curls, All hail the queen of the world») Vi kan vel gå ut fra at det ikke gjelder samme kvinne denne gang.
Heldigvis går ikke lykken ut over kvaliteten, med et to-tre noe lunkne unntak er dette svært så solid. Beach Boys referansen i tittelen (og låta Mr. Wilson) er slett ikke malplassert, for dette er klassisk popkunst. En skikkelig sommerplate med andre ord!
Rock-vokalist gir ut barnesang. Siri Stray er en norsk sanger og låtskriver fra Østlandet. Hun…
Dalien er en norsk rapper som har sin egen stil. Det er ikke old school…
Fetter Tom har spilt inn filmmusikk med hjelp fra TNT-gitarist Ronni Le Tekrø. Forrige gang…
Hun har gitt ut sitt første soloalbum, og har ett til på vei. Hun har…
Amelie Aldner er en svensk artist bosatt i Norge. Med sin klare og kraftige stemme…
Simon Moholt fra Oslo holder det nede med old school rap på norsk. Hans EP,…