Among The Suns – Latvisk surrepop surrer seg bort

Den latviske gruppen Brainstorm ble berømte over natten som friskt pust i et ellers traurig Eurovision 2000. Der stort sett alle deltakerland bød på ekle kloninger av Britney Spears, fikk vi gjennom latviernes bidrag My Star en oppvisning i skjev-elegant sukkerspinnpop.

Og nå har de altså kommet ut med plate, våre baltiske venner. Gjennom EMI har de sikret seg en distribusjon som et band fra Baltikum bare kunne drømme om for et år siden. Men en svale gjør ingen sommer, og en god låt gjør intet album.

Hitlåten My Star er selvfølgelig første spor på Among The Suns. Den er snodig skrudd og ekstremt naiv i stilen, uten å ose ironi. Vi snakker om britpop som møter lykkepillen; ut av vakre nevroser kommer smektende toner.

Selv om ingen av de andre låtene på plata holder samme nivå, er det på sin plass å trekke frem Weekends Are Not My Happy Days og Ain’t It Funny. Førstnevnte kan med sitt Pogo Pops-aktige «Hop-hop-sha-la-la-la-la-la»-refreng ikke unngå å skape rykninger i smilebåndene, både av overbærenhet og beundring over den sjarmerende og ubesudlede musikkverdenen til Brainstorm. Ain’t It Funny gir assosiasjoner til Beatles i sin Norwegian Wood-periode, og til de dyktige amerikanerne i Apples In Stereo.

Av og til er det lett å høre at vokalist Reynard Cowper har plukket opp et par triks fra Morten Harket når det gjelder tonefall og drama. Andre ganger høres han mer ut som Daffy Duck.

Alt dette til tross, Among The Suns er en høyst ordinær og middelmådig plate. Den har noen gode spor, men de aller fleste låtene er direkte kjedelige. Dermed minner dette albumet om et utall norske engelskspråklige plater som er laget de siste femten årene: Et par gode ideer og noen fine komposisjoner skusles vekk av mangel på selvkritikk, et plateselskap som tenker mer på innpakning enn innhold og lyrikk som stinker så mye av skoleengelsk at det er pinlig.