Stars And Topsoil – A Collection (1982-1990) – Innovative tvillinger
Låtene på Stars And Topsoil – A Collection (1982-1990), som er ordnet i kronologisk rekkefølge, åpner med Blind Dumb Deaf fra 1982, og avsluttes med Watchlar fra 1990.
Det er vokalist Liz Fraser og de lett maniske psykedeliske svingningene i musikken som best beskriver Cocteau Twins forunderlige verden. I denne glassaktige klare og rene musikken synger Fraser fra en slags drømmeverden som det av og til kan være godt å være tilstede i, selv om man også inn i mellom gjenkjenner følelsen av uhyggelige mareritt, som når en slags fraværende tilværelse(!) hvor tanker og fornuft ikke nødvendigvis samarbeider.
Men med de skyggeaktige og litt triste tekstene manøvrerer Cocteau Twins seg stødig gjennom sitt melankolske univers, hvor det vakre og såre vinner på nydelig utførelse. I en slik tapning som tilfellet er på på Stars And Topsoil er det lett å skjønne hvorfor Cocteau Twins gjerne har blitt sammenlignet med (og/eller vært en inspirasjon for) navn som Siouxsie & The Banshees, Lush, Pale Saints, Cranes og Slowdive. Robin Guthrie, som er gruppens produsent, har gjort dette til et flott samlealbum, og det er i utgangspunktet ikke lett å avsløre at det her faktisk dreier seg om en samling med B-side låter.
Til tross for at bandet ble oppløst for fire år siden, er materialet her så sterkt at det kanskje ikke er så rart at de fremdeles har et forsprang på andre aktører innen sin sjanger. Vi snakker med andre ord om et foregangsband innenfor den retrospektive og uglamorøse indiepopen, som de sammen med 4AD-kolleger som This Mortal Coil gjorde til en alternativ trend på begynnelsen av åttitallet. Stars And Topspoil er ihvertfall et dokument som befester at Cocteau Twins fungerer like godt i år 2000 som de gjorde i perioden musikken på plata er hentet fra.