Streetsoul – Sikkert kjøp, men ikke like interessant som før…

En som tilhører blant de mest nysgjerrige i hip hop er Keith Elam alias Guru. Med sine Jazzmatazz-skiver fra midten av nittitallet var han med på å virkelig bygge en bro mellom jazz og hip hop. Nå er han her igjen med Guru’s Jazzmatazz: Streetsoul.

Streetsoul er en skive som tar utgangspunkt i klassisk r’n’b og soul. Med seg har han mange av de nye stjernene på soulhimmelen (blant annet Erykah Badu, Kelis og Craig David) samtidig som han også gjør noen låter med noen gamle kjenninger (som Isaac Hayes og Herbie Hancock). Lydbildet er «smooth», men aldri for glatt og produsert. Guru vet hva han driver med og resultatet blir et nattblått soundtrack til sene kvelder med kjæresten og ei dyp flaske vin.

De fleste låtene er avslappede låter med fokus på flott soulvokal fra gjestene til Guru og den late rappinga til verten. Selv om plata har en mengde ganske så forskjellige vokalister med, har man allikevel sydd det hele sammen til et helhetlig sound. Det hele begynner med en intro fra Guru selv og et klappende publikum på en røykfylt klubb. Deretter farer det av gårde med sløye rytmer og smørfylte stemmeprestasjoner.

Blant mine favoritter på skiva er den lett jazza Plenty han gjør med Erykah Badu; en leken, liten sak. Badu hopper lett over de artige arrangementene med sin nesten perfekte stemme. The Roots gjør en sjelfylt Lift Your Fist med politikkstemmer og dempet orgel og Isaac Hayes brummer på herlig, sedvanlig vis på låta med den glitrende soultittelen Night Vision.

Men, på tross av flere godbiter på denne plata, lider den allikevel av en viss mangel på lidenskap. Flere av låtene blir ganske likelydende og litt for anonyme for denne anmelderen. Den følelse av klassiker som er stemplet over hele den første Jazzmatazz-skiva er ikke helt tilstede på den tredje. Det virker på denne anmelderen som om man har vært litt for interessert i å tilfredsstille MTV og deres like. Det skaper man ikke legender av. Dermed sitter jeg til slutt igjen med en følelse av at man ikke helt har klart å være like flinke som på de tidligere platene i denne serien. Men, allikevel har man snekret sammen en fin plate med mange fine låter fra musikere med integritet og lidenskap.

For venner av volum 1 og 2 av Guru & co. er dette et relativt sikkert kjøp. For de ikke kjent med disse artistene, er det nok sikrere å stifte bekjentskap med gjesteartistenes soloprestasjoner først (for eksempel Erykah Badus Mama’s Gun).