Shoot The Moon – Elegant og urbanmelankolsk barrock

Selv om Ian Senior er glad i elegant, smått melankolsk urban rock, er det også åpenlyst at han liker å ikle seg et litt mer rocka antrekk. Hvor debuten The Night var preget av tilbakelent crooning og storbyblues, har Senior denne gang også gitt plass til rock’n’roll.

Åpningslåten Skinny Girl, som minner meg om Loose Diamonds (hvor ble det forresten av dem?), er en sugende rocklåt med god bruk av Fender Telecaster fra Haldengutta Kjell Pop og Steinar «Omar» Kristiansen, mens den rendyrkede rockabillyen Rockabilly Saturday Nite gjør det klart at de nevnte gitaristen har begge bena plantet i Halden.

Det er også verdt å nevne at på disse uptempolåtene er Ian Seniors høye og nesten klokkeklare stemme blitt erstattet av en mer rufset vokal som kler han minst like godt. For stemmen er et lite svakhetspunkt med denne platen. Hans stemme, spesielt på de rolige låtene, holder ikke alltid hele låten gjennom.

Til det er den ikke kraftig nok, og det kan høres ut som om han anstrenger seg litt i meste laget når han synger. Men stemmen er langt i fra dårlig, og stort sett kommer han ut av det med æren i behold. De musikalske arrangementene holder god standard og tekstene unngår de verste klisjeene.

Det er tydelig at Ian Senior har lang fartstid i barbransjen og at han har fått rikelig med mulighet til å studere bargjestene. For tekstene handler mye om det slitne klientellet, bargjestene som fremdeles er sultne på livet, men som kanskje har oppdaget at livet ligger like mye i fortid som i framtid. Og så handler det selvsagt om kvinner, både de oppnåelige og de uoppnåelige. Hans ønske om kvinner med mer kjøtt på kroppen enn dagens idealkvinner, slik han synger om i Skinny Girls, er et ønske som også blir delt av undertegnende.

Og for de som trenger referanser, så er ikke Ian Seniors musikk så ulik svenske Weeping Willows, men uten denne gruppes pompøse arrangementer. Det finnes også i enkelte partier, likhetstrekk med Madrugada, bare ikke fullt så tungt og monotont. Videre finnes det trekk av Chris Isaak (ikke fullt så melankolsk) og Raol Malo, vokalist i The Mavericks (ikke på langt nær så elegant). Dette skyldes den vokale likhet og ikke det musikalske.

Med sine tolv egenkomponerte låter og en gjeng dyktige musikere som kler Ian Seniors storbyblå musikk, har Shoot The Moon blitt et godt album som vil vare mye lenger enn den urbane natten.