There Is Hope – Svenskene har gjort det igjen!

Fra første spor er There Is Hope en nesten umiddelbar klassiker. Selv om den har flere av den særeste rockens kjennetegn, klarer den likevel å fange popens refrenger. Denne blandingen gjør seg gjeldende allerede i platas første spor Ten Pictures. Med en allsidig blanding av naivistiske tekster, fin frasering og en eksperimentell lo fi-instrumentering klarer First Floor Power å skape et genuint sound som bør kunne fenge de fleste.

Albumet er produsert av Jonas Jonasson fra bob hund, som forøvrig er et element som går igjen i bandets lydbilde og som ofte blir dominert av de samme tangentene som også er med å lappe sammen bob hunds utgivelser. Men, på tross av dette legger disse unge svenskene opp sitt eget løp uten altfor mye respekt for de gamle i bransjen. Dette resulterer i en flott plate som oser av spilleglede og kreativitet.

First Floor Power har ellers et lekent sound som koblet med deres demokratiske vokaljobbing sørger for å åpne et ganske ukjent landskap. Jenny Wilson og Karl Jonas Winqvist, som er bandets frontvokalister, klarer å matche hverandre på en forfriskende måte. Og det er i vokalen denne anmelderen synes man finner en av de de fremste særegenhetene til First Floor Power. De har et utradisjonelt syn på hvordan man skal sette opp stemmer innenfor en tradisjonell låtstruktur. Særlig gjelder dette hvordan de bruker koringen på sporene på There Is Hope. Dette gjennomføres enten med korte utrop («Hoo!»), eller med skjeve og barnslige koringer fra resten av bandet helt bakerst på platen, slik som de for eksempel gjør i Always Having Fun In Front Of The Cam.

Men låtskrivingen på denne plata er også av en annen verden. Der de noen ganger er på grensen til å bli et rensende punkband, faller de andre ganger tilbake til rene landskap av synth eller låter som en Bryan Ferry som fronter et gitarisert Stereolab. Det virker som om de ikke føler det finnes noen grenser mellom deres inspirasjoner og blander dermed ingredienser uten den sjenanse mange andre unge band har i sin musikk. Et av flere eksempler på nettopp denne nysgjerrigheten er deres bruk av et hakkete piano som klunker av gårde i tittelsporet, mens et synthdrevet komp legger seg i bakgrunnen. Forfriskende!

Til syvende og sist havner First Floor Power helt øverst på pallen. Det høres kanskje litt for snilt ut, men det hakesleppet undertegnede opplevde ved første gjennomgang av denne plata gjør seg fortjent til en slik karakter. Dette er musikk som vil stå igjen på lista når vi teller opp årsbeste om et halvår. There Is Hope er musikk av en slik art som gjør det morsomt å være musikkelsker. For her snakker vi om musikk som utfordrer lytteren samtidig som den underholder.