Brace 4 Impak – Skuffende fra «magi-produsentene»
I starten bestod Da Beatminerz av DJ Evil Dee og Mr. Walt, men har utvidet seg ytterligere med Baby Paul, Rich Black og Chocolate Ty. Det er en stund siden de produserte et helt album, men med Rawkus har de fått sitt eget prosjekt kalt Brace 4 Impak. Forventningene for dette albumet var blant annet derfor skyhøye. Men lever det opp til forventningene?
Det mangler ikke på kjente artister. Artister som Royce Da 5’9, Rass Kass, Talib Kweli, Flipmode Squad og Pete Rock, for å nevne noen, er alle bidragsytere her. Lord Tariq og Royce Da 5’9 åpner gjennom Intro / Live & Direct / Brace4Impak. Dette er en sint låt som i og for seg lover bra for resten av albumet. På neste låt ut får vi et hyggelig gjenhør med Black Moon og Lord Have Mercy. Selv om Buckshot er tilbake i god form, er det først og fremst Mr. Walt som skuffer med middelmådig beat-traktering. Neste låt er også skuffende, med kjedelig produksjon og en elendig Billy Flames på vokal. Men The Last Emperor hever det hele igjen på Hustler’s Theme. Brace 4 Imak har en skuffende produksjon og gjesteartister som gjør en dårlig opptreden. Men det finnes en del låter som likevel hever inntrykket noe. Som Shut Da Fuck med Apani B Fly Emcee og WhatWhat, hvor førstnevnte regelrett «dreper» låta med en sinnsykt bra vers. Ellers er gode gamle Diamond D ennå «the best producer on the mic». Det samme gjelder Pete Rock som hever en ellers middelmådig låt med syngedame Caron Wheeler. Og på Bently’s & Bithces stjeler Rass Kass hele showet (han låter bra uansett). Men de fleste av gjesteartistene skuffer; som Talib Kweli, Cocoa Brovas (Smiff N’Wessun) og Krumbsnatcha.
Da Beatminerz var forøvrig ganske så uheldige. Tre av albumets hovedlåter, blant annet spor av Ghostface Killah og M.O.P., ble fjernet rett før release. Dette skjedde på grunn av en krangel mellom Priority Records (Rawkus’ distributør) og Sony Music (Louds distributør). Disse låtene hadde utvilsomt hevet albumets styrke. Kombinasjonen Rass Kass og Jayo Felony funker like dårlig som Talib Kweli og Total.
Å kombinere artister hvor den ene er ti ganger bedre enn den andre, gi sjelden et tilfredsstillende resultat. Det som burde ha løftet albumet var i utgangspunktet produksjonen. Men det virker som Da Beatminerz har mistet litt av den magiske gnisten de var i besittelse av på begynnelsen av nittitallet. Men vi har nok ikke hørt det siste av magisk produksjon fra Da Beatminerz av den grunn. For mot slutten av året kommer Smiff N’Wessun, som har vunnet sitt gamle navn tilbake, ut med nytt album der Da Beatminerz skal gjøre halvparten av produksjonen. Mer skal det kanskje ike til for å redde æren…
