Here Be Monsters – Helstøpt og detaljrikt

Here Be Monsters åpner med Something In My Eye, som er et spor som umiddelbart avslører at Ed Harcourt er et låtskrivertalent i samme klasse som eksempelvis David Gray og Tom McRae, for å trekke fram noen av hans samtidige. Det virker også naturlig å strekke linjer til fjorårets vinner av Mercury-prisen, Badly Drawn Boy, selv om Harcourts musikk ligger nærmere de to ovennevnte hva stil og innhold angår. Men mer enn noe scorer plata på det jordnære som hele tiden ligger i bunn på et ellers solid album som ellers bygget opp på påler av glitrende popkomposisjoner.

Singlene God Protect Your Soul og Apple Of My Eye har begge markert seg på blant annet på Petres spillelister i sommer, hvor sistnevnte har figurert på toppen av A-listen i ukevis. Ikke uten grunn! Men Here Be Monsters består også av låter som har enda mer å fare med enn disse. She Fell Into My Arms skiller seg ut som et alternativ. Følelsen av at en munter(!) Jeff Buckley spøker i kulissene er tilstede, mens den noe mer dystre Those Crimson Tears viser en helt annen side av komponisten og musikeren Ed Harcourt.

Men aller mest interessant blir det i en låt som Beneath The Heart Of Darkness, hvor Harcourt virkelig får tatt seg ut. Arrangementer og låtas oppbygging vitner om at vi her snakker om en artist som ønsker å oppnå noe med musikken sin; en reaksjon slik en ekte kunstner gjerne ser at han verk skal betraktes av sitt publikum. Her bøyes og tøyes det i alle retninger, mens musikerne leker seg gjennom et spor som står tilbake som albumets mest markante, samtidig som det inneholder platas fineste og sarteste minutter.

Detaljrikdommen er med andre ord stor gjennom hele albumet. Dette bidrar til at man gjerne oppdager noe nytt ved hver gjennomgang. Sånn sett kan dette kanskje være en litt vanskelig utgivelse for menigmann å tilvenne seg, men det utvilsomt likevel snakk om et album som skiller seg ut fra hopen og som vokser for de som gir plata en sjanse. Here Be Monsters anbefales altså på det aller sterkeste!