Istid / Hud Mot Hud – Folkelig og litt umoderne

Men det sprudler likevel aldri helt av Semi Norvège, slik man kanskje skulle kunnet ønske. I hvert fall ikke på denne utgivelsen. Istid / Hud Mot Hud er gruppas første utgivelse siden fjorårets Tout.

Musikken er ikke først og fremst retro. Den er i motsetning heller nærmest særdeles umoderne og lite oppdatert til dagens standard. Bandet selv vil sannsynligvis si at musikken er tidløs og aldri har vært ment å skulle høres ut som om den er laget i dag. Men man kan spørre seg hvor langt bandet vil nå hvis de ikke snart velger å oppdatere lydbildet sitt såpass at lytteren ikke sitter tilbake og tror musikken er laget og spilt inn i 1983 i et samfunnshus i Troms. Hvis bandet ønsker å nå ut til et publikum utenfor fylkesgrensene da? Det betyr ikke at de må forandre på så forferdelig mye og miste sin identitet, Men første steg må likevel være skaffe seg en produsent som klarer å utvikle musikkens potensiale i større grad (uten å rakke ned på den kompetente jobben medprodusent Erik Lund har gjort på denne utgivelsen). Sannsynligvis er det hele bare et spørsmål om penger.

Både Istid og Hud Mot Hud er greie viserocklåter som begge er typiske for Semi Norvèges folkelige uttrykk og nærkontakt med den nordnorske kultur. Gode refrenger og Lundes karakteristiske og småbarske ekspressive tromsøske stemme, er som vanlig drivkraften bak låtene. Solveig Jakobsen, som er fra et annet Tromsøband (Sister Sinister), gir god hjelp i den vokale delen. Sannsynligvis er Semi Norvège også et bra liveband som fungerer godt når de kan kommunisere med sitt publikum. På plate er det derimot vanskelig å vite hvor bandet har lyst til å gå med musikken sin fordi noe konkret form for energi er vanskelig å spore. Men for spilling på Norsktoppen og i Nitimen holder det lenge.