Karusellmusikk – Ujevn Nesbø

Ved siden av dette har Jo Nesbø også skrevet tre krimbøker, vært aksjemegler og fast spaltist i Dagbladet. Bøkene har fått gode kritikker, aksjespekulasjonene har gått i pluss og som spaltist klarer han seg godt. Fallhøyden blir bare større og større.

Karusellmusikk er en slags temaplate der reiser står i fokus med et cover formet som et pass. Som ide er dette egentlig ganske fiffig. Men det stopper også der. Nesbø kan såvisst lage både gode tekster og gode rim, men på Karusellmusikk låter det hele litt hult og uinspirert: Det mangler sjel. Melodiene er enkle, og ofte kjedelige. Når de i tillegg minner vel mye om Di Derres, blir man gjerne fort lei ompa-ompa-preget. Noen stor vokalist er Jo heller ikke. Men innimellom røkla dukker det heldigvis opp enkelte små perler som hever helhetsinntrykket noe. Jeg tenker da spesielt på låtene I Himmer’n og Håp. Saturn spinner forsåvidt også greit.

Karusellmusikk er en samling låter hvor både tekst og melodi hører sammen, og som gir deg som lytter en utfordring, og sånn sett også mye tilbake. Men tre låter redder ikke en plate som ellers bærer preg av at tiden går for fort for Jo. Det har faktisk gått ti år siden vi befant oss på begynnelsen av nittitallet, noe som ikke virker åpenbart i selskap med Jo.

Spar pengene og vent heller til neste bok med Jo Nesbø ankommer. Den skal visstnok være rett rundt hjørnet, og vill høyst sannsynlig bli en bedre investering enn dette.