Chemistry Is What We Are (LP) – Alvemusikk i London-tåke

Fra samme plateselskap som distribuerer Kings Of Convenience i Storbritannia, får vi denne underfundige debuten til London-kvartetten Simian. Albumet Chemistry Is What We Are (LP) høres ikke ut som noe annet som er utgitt de siste årene. Samtidig lefler gruppen med britiske myter og mystikk, noe som gir gjenklang i musikken. Dette er soundtracket til både Jack The Ripper og Kong Arthur.

Drop And Roll innledes med et leketøysharmonika, og bæres av en repeterende basslinje. Midt oppe i dette får vi Simon Lords messende vokal. Han høres ut som en Cambridge-utdannet, intellektuell snobb, høy på gress, som tror han er Boy George i Hare Krishna-rus. Resultatet blir en snodig, hypnotisk affære som absolutt har sin underholdningsverdi.

Messingen fortsetter på The Wisp, hvor Lord plutselig er en blanding mellom Sølvguttene og George Michael. Her og der er det innlagt små kunstpauser, samt mye knottevridning. Det hele minner litt om Primal Scream, men uten den samme drivkraften.

På det verste er Simian sin egen verste fiende. På enkelte spor går de i ring, og tråkker seg helt fast i sine egne spor. Da blir malingen og gnålingen bare masete. Det som skal være kreativt, blir stakkato. Det kunstneriske blir kjedelig.

Et middelmådig midtparti heves kraftig av One Dimension. Dette er Eric Matthews møter Mansun på åndelig tripp til fjerne Østen, i fotsporene til salige George Harrison. Rytmen minner faktisk litt om en polka, og øker inntrykket av at Simian er et rart dyr som du finner langt utenfor allfarvei, i en mørk skog, på bunnen av et dypt tjern, i lek med alver og troll, ruset på rare sopper og blomsternektar. Vi gleder oss til fortsettelsen.