Snowflakes – Å, du hellige jul

Dessverre har Toni Braxton laget en plate som er raskere glemt enn julegrøten; fullstendig blottet for den dybde og følelse som denne høytiden ofte maner frem hos mange mennesker verden rundt.

Det er viktig å få sagt at Snowflakes likevel låter bra. Lydbildet ligger tett rundt Braxtons myke stemme. Låtene satser tydelig på å skape noen gode stemninger i de tusen hjem, og hun griper også tak i noen klassikere for å dra julestemningen i havn (Christmas Time Is Here og Have Yourself A Merry Little Christmas). Men med disse sporene medfølger ikke noe av den ekte følelsen av godhet og fred som høytiden skal bringe med seg. I stedet blir Braxtons resultat bare enda en plate full av dvask og anonym pop med lite å si og enda mindre å mene.

Unntaket er This Time Next Year, skrevet av Babyface og David Foster, hvor man griper tak i hjertesmerten fra siste jul med kjæresten; den kjæresten man ikke lenger er sammen med: «And this time next year I’ll be out having dinner / And run into some friends we both knew». Her klarer hun å røre noe ved lytterens sjelestrenger. Men med de litt for fløyelsmyke arrangementene får likevel ikke de velmente ordene den gjennomslagskraft de kunne hatt.

Juleplaten jeg fremdeles anbefaler til våre lyttere, slik jeg gjorde i fjor, er nydelige Christmas av Low – en perle av en plate som tar vare på den sakrale stemningen som ligger i denne årstiden. Toni Braxton har nok noen årganger med julegrøt igjen før hun når opp til et slikt nivå for dette blir for kjedelig for denne anmelderen.