Higway – Godt gjennomført

Klassisk beinhard rock som har så mange tilhengere og band i de skandinaviske landene. Og Hunt, Walker, Stillard, Powder og Wilhelm kan sakene sine godt de.

Tittellåta er først ut og kjører ut av pit’en i et akkurat passe kjøretempo til å komme seg ut på motorveien. Men det er først med To Be Me at The Nude Pube Banglers får opp dampen ordentlig. Som nevnt i anmeldelsen av før nevnte Norwegian Nihilism Vol 1, er dette ei låt som tatt ut av Turbonegros pre-Apocalypse Dudes’ skap. Råe riff, hard tromming, arrogant vokal, singalong bakgrunnsvokal og en flerrende kort gitarsolo.

Hobson’s Choice roer tempoet ned igjen, og tar opp en mer melodisk hanske som ikke nødvendigvis er av de mest iørefallende vi har hørt, men som likevel er en OK låt.

På Pat Bateman hopper bandet tilbake i Turbonegro-sporet igjen. Denne er en typisk kjørelåt, som ikke tar av helt, men som holder et stødig tempo som skapt til å cruise langsmed landeveien til.

Highway EP høres svært bra ut produksjonsmessig, og gutta kan som sagt sine saker godt. Men bortsett fra To Be Me, så blir nok disse låtene litt for anonyme til at vi får lyst til å juble alt for høyt. NPB holder på en måte litt for mye tilbake og du blir sittende å vente på at de skal ta’n helt ut. Prestasjonsmessig er dette altså et bra gjennomført produkt, men det står og faller som vanlig innenfor denne sjangeren på hvor godt låtmaterialet er. Det nytter ikke bare å ha et bra riff. Det må noe mer til.

Men herregud; absolutt et godt skudd og med lovnader om gode tider i fremtiden.