PF01 – Fornøyelig DJ-samler fra Forge
Patrick Forge er nok en platerytter som har fått mulighet til å velge ut sine favorittspor til den femten utgivelsen i Trust The DJ-serien.
Forge er å anse for en jazzete DJ. Dette selv om han personlig ikke er så altfor glad i generaliseringen ”jazzmusikk”. Nettopp fordi begrepet ofte brukes av bedrevitende musikkinteresserte som en skillevegg mellom musikkinteresserte og den kommersielle hop. Liker du jazz er du bra, liker du noe annet er du på viddene, er dessverre en vanlig innstilling.
Med denne utgivelsen ønsker Forge å vise frem at det er fullt mulig å kombinere elementer av jazz, hip hop og elektronika i en gryte. Dette til et resultat av en funky lapskaus som kan digges av alle, uten å måtte ha hyllemeter på hyllemeter med jazzskiver i samlingen.
Dette er noe han klarer på en overbevisende måte på denne samleren. Her får du servert en rekke meget tiltalende spor som kan benyttes i de fleste sammenhenger. Ikke alle spor er ubetingede vinnere på dansegulvet, men kanskje mer egnet for morgenstunder med Aftenposten og en kopp kaffe.
Selv om innholdet på denne samleren stammer fra forholdsvis ukjente artister, er det også funnet plass til et gjenhør med den tideligere popdronningen Chaka Khan på kuttet The Essence (Future 2 Future Album Mix). Denne gang i et forrykende samspill med jazzguden Herbie Hancock på piano. Et knakende godt spor som kanskje ikke sitter med etter første høring, men kicker desto mer etter litt tilvenning.
Kan også trekke frem den gromme Meu Samba (Nicola Conte`s Bossa Ahead Remix) som et spor man raskt blir glad i. Bland sammen en frekk basslinje, et parti sart trompet og tilslutt en aldeles herlig vokal, og vips; du har en elektronisk bossanovaklassiker i hendene. Uten tvil en låt som må høres hvis man liker rask, funky musikk.
Som flere andre britiske DJ-er har Forge fattet interesse for broken beat soundet. Et sound som best kan omtales som en ny måte å lage klubbmusikk på. Melodiene er ikke så catchy og lett gjennomskuelig som mye det den tradisjonelle klubbscenen. Men krever mer av lytteren for at det skal bli forstått. Dette er en meget spennende retning som man gjør lurt i å følge med videre.
Sumasumarum er dette en fornøyelig skive som reflekterer mye av det som røre seg på den elektroniske scenene for tiden. Den er derfor vel verdt en grundig sjekk og med det gjentatte runder i spilleren.