Missundaztood – Pop som vil mer enn den kan
Med Get The Party Started leverte Pink en single som definitivt er en av de beste undertegnede har hørt på svært lenge. Med både et driv og en melodi som hever seg langt over sine samtidige er dette et glitrende utgangspunkt på en plate Pink selv mener er et veiskille i hennes diskografi.
Men allerede andresporet forteller om en sprikende plate. 18 Wheeler er en baktung låt som faller mellom de fleste stoler, og som ikke har noe særlig driv frem og ut av melodien. Det virker skuffende, men det tar seg i hvert fall litt opp gjennom noen av de påfølgende låtene. Blant annet er tittelsporet en noenlunde spretten sak i samme stil som åpningssporet.
Dette er en variert plate som vil favne vidt. Men Pink har enda ikke funnet frem til den resepten som skal få et slikt spenn til å virke troverdig. Selv med flere låtskrivere på laget virker deler av materialet resirkulert; man har hørt det bedre et annet sted.
Det blir litt for lettvint på en måte – det hele virker for kalkulert. Der Janet Jackson med Velvet Rope og Erykah Badu med Baduizm fant frem til tonelag basert på gode grep og sans for tidløse melodier, faller Pink litt for det vanskelige spranget fra one-hit-wonder til seriøs kunstner.
Men alt er likevel ikke tapt bak en vogn for den unge damen. Med en håndfull spor som tidvis er bra, som tidvis fremstår som genial popmusikk, er fremtiden lys. Blant det stadig økende antallet håpefulle diva-spirer man finner i pop i dag, er Pink en av de med et definitivt potensiale.
