Hans solokarriere, under eget navn eller som Chris Cacavas And The Junk Jard Love, har vært av det høyst variable slaget. Fra det oppegående på Pale Blond Hell (1994), til det mer gjennomsnittlige på Anonymous (1997). På hans ferskeste utgivelse, Bumbling Home From The Stars er han begge deler.

Chris Cacavas har en noe begrenset stemme som plasserer seg midt mellom Neil Young (som han henter mye av sin inspirasjon fra) og Lou Reed. Det finnes en smertegrense på hvor lenge en slik stemme er interessant. Låtmaterialet er også høyst varierende; fra det glimrende på Sucker (en radiohit?), Don’t Think Twice og It’s All Over, til det mer likegyldende og på kanten av uinteressant på platens andre halvdel.

Instrumenteringen er tradisjonell (bass, gitar, trommer). Noe som forsåvidt gir godt tonefølge til Cacavas ikke akkurat lystige tekster. I tillegg får han blåse- og strykerhjelp, som gir fin variasjon til det mer tradisjonelle lydbildet.

Bumbling Home From The Stars er slett ikke det verste albumet du kan gå til anskaffelse av, og føyer seg pent inn i rekken av gode nok plater signert Chris Cacavas.

Hans solokarriere, under eget navn eller som Chris Cacavas And The Junk Jard Love, har vært av det høyst variable slaget. Fra det oppegående på Pale Blond Hell (1994), til det mer gjennomsnittlige på Anonymous (1997). På hans ferskeste utgivelse, Bumbling Home From The Stars er han begge deler.

Chris Cacavas har en noe begrenset stemme som plasserer seg midt mellom Neil Young (som han henter mye av sin inspirasjon fra) og Lou Reed. Det finnes en smertegrense på hvor lenge en slik stemme er interessant. Låtmaterialet er også høyst varierende; fra det glimrende på Sucker (en radiohit?), Don’t Think Twice og It’s All Over, til det mer likegyldende og på kanten av uinteressant på platens andre halvdel.

Instrumenteringen er tradisjonell (bass, gitar, trommer). Noe som forsåvidt gir godt tonefølge til Cacavas ikke akkurat lystige tekster. I tillegg får han blåse- og strykerhjelp, som gir fin variasjon til det mer tradisjonelle lydbildet.

Bumbling Home From The Stars er slett ikke det verste albumet du kan gå til anskaffelse av, og føyer seg pent inn i rekken av gode nok plater signert Chris Cacavas.