Dorothy’s Victory – Bel Canto på tomgang
Albumet åpner med den småkjedelige Foolish Ship, som ikke minner mye om Bel Canto slik de fremsto i sin storhetstid. Inntrykket bedres ikke nevneverdig gjennom singellåten Feels Like I’m Already Flying, selv om Anneli synger like flatterende som alltid. Det litt pompøse arrangementet bidrar til å delvis ødelegge et spor som ellers hadde kunnet fungert som en godt over gjennomsnittlig Bel Canto-produksjon.
Og slik fortsetter det på You Rock My World Tonight. Bel Canto synes å ha havnet i et slags idetørke, hvor mer tradisjonelle popkomposisjoner tilsynelatende skal være profilen duoen anno 2002 har lagt seg på. Problemet er bare at det ikke fungerer særlig godt, og det er uhyggelig lett å falle av lasset underveis.
Til tross for at balladen Disappear Club 5 (platas første singel) ikke låter dårlig, er det ikke til å komme fra at man liksom har hørt det hele før. Først i platas femte spor, Night Lady, skjer det noe som vekker interessen. Her makter Anneli og Nils å finne tilbake til god gammel form, hvor arrangementer og låtoppbygging fungerer på lik linje med tidligere bragder. Her makter duoen til og med å fornye seg. Litt.
Verken tittellåten Dorothy’s Victory eller Tree er heller å forakte. Dette er klassiske vakre Bel Canto-ballader av beste merke – med en lekker produksjon som pakkes inn rundt Anneli Dreckers særegne og alltid like treffsikre prestasjoner bak mikrofonen.
Happy Times Fly Fast! er atter en intetsigende og likegyldig sak, før platas vakreste epos, Im Best’n Beihs, vitner om at tromsøværingene fremdeles har et visst tak på å frembringe følelsesladde stemninger. Men totalinntrykket svekkes atter en gang gjennom ytterligere en intetsigende låt, Corals, Jade And Pearls, før det Grand Prix-aktige avslutningssporet Ladonia heller ikke bidrar til at helhetsinntrykket hever seg fra det middelmådige.
