Killer Engine – Død og whisky

Her lukter det Pantera lang vei. Men mens Pantera roer ned med en depressiv ballade i ny og ne, skrur heller Demons Of Dirt opp tempoet til det dobbelte.

Åpningslåten Demon Blues vitner om et amerikanisert lydbilde, med klassiske bluesinspirerte hardrockriff som lukter gammal whisky og svette helsetrøyer. Demons Of Dirt leverer et album med klare referanser til death metal, men det blir likevel feil å kalle dette er rent death metal-album. «Trashmetal on the rocks» og «trash’n’roll» er brukt som beskrivelser av dette bandet. Noe som forsåvidt sier det meste.

19 år gamle Mikael Widmark leder showet med en sinnsykt heseblesende vokal – som dessverre blir litt slitsom i lengden. Man kan nesten begynne å lure på om han fikk sprit i morsmelken. Rytmegitaren sitter som et skudd, men soloene har et stort forbedringspotensiale da de blir litt for puslete i forhold til resten av trøkket på platen.

Demons Of Dirt har også en del å jobbe med når det gjelder selve låtskrivingen, selv om mye av materialet er imponerende nok. Spesielt den nevnte Demon Blues, tittelsporet Killer Engine og Last Call For Alcohol er verdt å merke seg.

Til tross for en gjennomsnittsalder på under 20 viser disse karene at de har baller av stål, og sånt kan man komme langt med i rockbransjen. Det blir spennende å følge dette bandet videre!