Sønbreak – Spennende, men ujevnt

Det kan tilsynelatende virke som om de fire individene som utgjør bandet har svært så forskjellig musikksmak, hvorpå de har fått velge seg ett bidrag hver til denne EP-en. Dette fordi det spriker kraftig mellom stilartene på de forskjellige sporene.

Sønbreak åpner med tittelsporet, som er en merkelig industriell og elektronisk rocksak som tross beskrivelsen er vanskelig å sette i bås. Vi snakker definitivt ikke om en hitlåt som vil gå hjem hos massene, men det er likevel en låt som med en viss velvilje kan få alt fra gothere til synthpoppere til å fatte interesse for Oscillate.

Neste spor ut er en coverversjon av Åse Klevelands Grand Prix-bidrag fra 1963, Intet Er Nytt Under Solen (skrevet av Arne Bendiksen), som her serveres i et ambient og elektronisk format som faktisk kler denne spennende tolkningen utmerket. Hitpotensialet her er forøvrig betydelig større enn i tilfellet Sønbreak.

Tekno Toying er et noe mer dansbart bidrag, men samtidig en låt som ikke setter seg umiddelbart, og som derfor lett havner i faresonen for raskt å gå i glemmeboken. I avslutningssporet 110 Monument briljerer Oscillate med tyngre bassganger i en noe seigere, men definitivt mer minneverdig låt. Selv om dette mest av alt kan minne om en andresortert B-side fra Depeche Mode.

Oscillate kan bli et spennende band å følge videre. Ihvertfall dersom de klarer å bestemme seg for hvilken musikalsk retning de kommer til å ta. Så langt spriker materialet litt for mye til at et grunnleggende bilde av gruppens identitet kan dannes.

Men her finnes likevel elementer som avduker at dette er et band som vil noe med musikken sin, og som kan nå et stykke på vei dersom de riktige valgene tas i skapelsen av et eventuelt kommende album.