Sinner – Og vi har hørt det før…
Drowning Pool åpner riktignok albumet svært så lovende med tittellåten Sinner, hiten Bodies og den stemningsfulle Tear Away. Men så går det sørgelig fort nedover. Resten av platen er mer eller mindre blottet for originalitet. Vi har hørt alt før, og riffene er såpass enkle at hvem som helst kunne spilt dem.
Greit nok at nymetall har en tendens til å konsentrere seg om tre akkorder om gangen, men det får da være grenser! Drowning Pool fremstår nærmest som en blek kopi av Korn og Deftones. Med kvasireligiøse tekster og intetsigende melodilinjer!
Dette bandet har én liten hit å falle tilbake på, og det er langt fra bra nok til å bli husket for i fremtiden. Man får håpe at Drowning Pool nå har bygget et grunnlag det er verdt å videreutvikle, og at de tar seg god tid med en eventuell neste utgivelse.
